Hva skjedde med Venstre og EU?

Helgen 24.-26.april hadde Venstre landsmøte i Stavanger. Partileder Lars Sponheim brukte sin innledende tale til landsmøte med å svakt hinte om at han var gått fra å være EU-motstander til å være EU-tilhenger. Tilhenger av et EU etter finanskrisen og et EU som inkluderte Tyrkia som et symbol på den muslimske verden.  Personlig hadde jeg mye av det samme utgangspunktet når jeg i sin tid endret standpunkt i forhold til EU.

Unge Venstre og flere andre pressgrupper jobbet hardt for å snu Venstre fra nei til ja i forkant av, og under landsmøtet. Man var i disse leirene rimelig sikker på at man hadde klart å snu stemningen i Venstre og at man skulle få det ja man så lenge har villet ha. Man hadde bare ikke regnet med strategen Sponheim og hans evne til å påvirke.

Da Sponheim under EU-debatten står på talerstolen og snakker om at han er en Ja-mann som ikke ser noen grunn til å søke EU-medlemsskap sålenge man har en finanskrise og Tyrkias medlemsskap på hold så klarte aldri Ja-aktivistene å gripe tak i dette og snu noe negativt til noe positivt.

Jeg snudde til Ja i etterkant av østutvidelsen på begynnelsen av dette årtusen, for meg var det essensielt at EU skulle være tilgjengelig for alle land i Europa som var i stand til å oppfylle visse prinsippielle krav i forhold til menneskerettigheter. For meg så er EU tidenes solidaritetsprosjekt og klimaprosjekt. Der hvor Sponheim fikk lov til å så en tvil om hvordan EU var i stand til å håndtere finanskrisen og utvidelsen mot Tyrkia. Det er helt meningsløst å skulle stå på utsiden med et gigantisk oljefond og se på EU i internt fellesskap jobbe seg ut av finanskrisen som Norge i veldig stor grad er skjermet for. Har det noen gang i historien vært et tidspunkt hvor EU trenger Norge så er det nå. Winston Churchill sa det best under andre verdenskrig «Ask not what your country can do for you, but what you can do for your country». Norge og nordmenn må slutte å spørre hva EU kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for EU.

Der hvor Norge de siste tyve årene har vært mest opptatt av å sylte ned mest mulig oljepenger i et fond som skal sikre vår fremtid har EU brukt store summer penger på å integrere europeiske land inn i en union til fellesskapets beste. Den Europeiske Union er uten tvil tidenes solidaritetsprosjekt som bruker enorme summer penger på å øke velstanden gjennom storstilte satsinger på infrastruktur, primærnæring, økonomisk bærekraft og demokratiutvikling blant medlemslandene. Hva har Norge gjort her? Ingenting. Hva kunne vi gjort? Er det ikke på tide vi slutter å være så jævlig norske og navlebeskuende?

I Europeisk sammenheng så ler man nærmest av Norge som klimanasjon. I Norge så er det åpenbart typisk å være best, bare så synd dette egentlig er en påstand som kun lever i norsk underbevissthet. Norge har mye å lære av EU når det gjelder klimautfordringer. I Venstre er det bred forståelse for at klimagasser ikke kjenner landegrenser, det er kjempeviktig med overnasjonale avtaler og samarbeid. Som et steg på veien mot globalt bindende avtaler så vil EU være et helt naturlig steg på veien for å skape god miljøpolitikk. Så kan man spørre seg om det lønner seg å stå utenfor EU og se på eller være med å forme morgendagens klimapolitikk på internasjonalt nivå.

Argumentet om at man skal stå på utsiden og se på mens man venter på at noe skal bli så bra at vi kan bli med er noe av det feigeste politiske standpunktet et menneske kan ha. Stort sett alle politikere er politisk aktive fordi de vil være med å skape endringer ved å påvirke, hvordan kan man da forsvare å skulle stå på utsiden mens man venter på noe bedre? Dette er bare rett og slett feigt.

I utgangspunktet kan man ha respekt for de som mener EU er negativt for lokaldemokrati, men hvem er det egentlig som tror at EU er interessert i å detaljeregulere hva som foregår i Indre Trangvik? Se for eksempel på EU i dag, man har medlemsland som er monarkier og republikker, som har mange forskjellige former for lokaldemokrati blant dem men ingen av dem ser ut til å ha store problemer med dette. Poenget er at EU overhode ikke er interessert i å intervenere i lokalpolitikk i medlemslandene. EU jobber i all hovedsak med overnasjonale spørsmål og lar medlemslandene fikse de andre tingene selv. Overnasjonale spørsmål i forhold til kriminalpolitikk, markedstilganger, arbeid, utdanning, miljøpolitikk, klimapolitikk og samferdsel. Her har Norge mye å lære og hente fra EU, kanskje på tide å slutte fungere som en parasitt gjennom EØS-avtalen og ta steget inn i EU der hvor Norge hører hjemme?

Advertisements

Stikkord: , , , , , , , ,

Én kommentar to “Hva skjedde med Venstre og EU?”

  1. ingeborgkjos Says:

    Enig. Et av adjektivene som i teorien skal beskrive Venstremedlemmet er «raus»…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: