klimakonferansen i København

I desember skal 190 land samles i København for å bli enige om etterfølgeren til Kyoto-protokollen fra 1997. Målsetningene er å få på plass en internasjonalt forpliktende avtale om drastiske kutt i klimagassutslippene.

Utfordringen er å få med de store vekstlandene på slike forpliktelser siden dette betyr at de må gjøre dramatiske reduksjoner i utslippene sine og det harmonerer dårlig med fortsatt vekst, en vekst vi i den industrialiserte delen av verden ikke kan nekte dem siden vi selv har gjort akkurat det samme.

Under G8-møtet som nå foregår i Italia klarte man ikke bli enige om et felles mål om å halvere klimagassutslippene innen 2050. Både India og Kina, som de største representantene for vekstlandene satte foten ned for disse ambisiøse målene fordi USA og Europa ikke var villige til å gå med på en forpliktende avtale om konkrete kutt innen 2020. Dette er på mange måter prisverdig av India og Kina dersom deres hensikter er rene.

India og Kina spiller en viktig rolle som bro mellom utviklingslandene og de industrialiserte landene. Disse to presser på for forpliktende avtaler om finansiell- og teknologisk bistand til utviklingslandene slik at man har en reell mulighet til å oppnå felles forpliktelser i København i desember. Deres krav om at man også må få på plass forpliktende avtaler om konkrete kutt innen 2020 er også viktig da det gir en god pekepinn på hvor villige man er til å gjøre den satsningen som må til fram mot 2050.

G8-landene, sammen med Kina, India, Brasil og Mexico representerer omtrent 80% av klimagassutslippene, klarer man få til et rammeverk å jobbe videre med i dette fellesskapet så virker alt så veldig mye mer positivt med tanke på det resultatet vi kan få i København. Jeg regner med det vil bli mange og tunge diskusjoner om hvor stor del av byrden den vestlige verden skal ta i det totale klimagassutslippet, men diskusjonene som nå foregår gjør meg i hvert fall litt mer positivt innstilt til at det er mulig å skape resultater. Jeg er sikker på at den vestlige verden er villig til å ta på seg sin del av ansvaret i henhold til IPCC (FN`s klimapanel) sine innstillinger dersom utviklingslandene og de raskest voksende økonomiene også er villige til å ta sin del av forpliktelsene.

Konklusjonen blir at selv om man ikke kom til enighet i Italia nå, så er jeg positiv med tanke på de signalene som kom fra begge leire fram mot København i desember.

Advertisements

Stikkord: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: