Tragisk rovdyrpolitikk.

Regjeringens målsetning med rovviltforvaltningen er å sikre rovviltbestandens overlevelse samtidig som de vil sikre en levedyktig næringsvirksomhet i landbruket. Spørsmålet er når disse målsetningene kommer i konflikt med hverandre, hvem er det som skal ha forrang?

I dag får bønder økonomisk kompensasjon for dyr som beviselig blir tatt av rovdyr, jeg har også hørt forslag om at bønder skal få kompensasjon for hver ulv de har i sitt område. Begge disse forslagene er helt feil. Vi mennesker må slutte å tro at vi har en gudgitt rett på å bruke naturen etter vårt eget forgodtbefinnende. Hvem er det forøvrig som tror at det bare er ulv som tar sau og eventuelt kyr? Vi har ørner, jerv, gaupe og bjørn også. Hvordan skal man da beregne kompensasjoner for tapte dyr på utmarksbeite? For meg er det rimelig åpenbart at bønder som sender dyrene på utmarksbeite uten ettersyn må påregne tap av dyr i en viss skala, både til rovdyr og til andre årsaker. Målet må være en sameksistens som ikke baserer seg på våre selverklærte rettigheter.

Indianerhøvdingen Sitting Bull sa det veldig godt da den amerikanske presidenten forsøkte kjøpe landområder av han; ”..For hvem er vel jeg til å selge deg dette landområdet? Jeg har ikke arvet det av mine forfedre, jeg låner det av mine etterkommere”. Føre var-prinsippet må være gjeldende også i norsk rovviltforvaltning. Alle rovdyrene i norsk fauna har en like stor rett på naturen som vi har.

Mennesker er noen underfundige vesener, der vi vet naturen er sterkere enn oss så viser vi den største ydmykhet, som for eksempel på havet eller Mount Everest. Der vet vi at vi er prisgitt naturkreftenes nåde og viser stor ydmykhet, men når vi selv kan styre resultatet utviser vi en arroganse selv ikke Napoleon var i nærheten av. Vi utrydder dyr som blir plagsomme for oss, uten særlig omtanke for naturen som helhet og alt levende rundt oss. «Ærefrykt for livet», sa Albert Schweitzer etter at han hadde flyttet til den afrikanske jungelen for å slippe unna samfunnets definisjon av humanisme.

Personlig ønsker jeg meg en virkelighet hvor jeg kan gå tur i fjellet og møte på bjørn, ørn og jerv eller se ulv og gaupe i skogen. Dette ville vært en stor berikelse for meg. Målet med norsk rovviltforvaltning må ikke være overlevelse, men en bærekraftig utvikling, stikk i strid med SP sitt mål om en reduksjon i ulve- og bjørnestammen fordi disse skal beregnes i fellesskap med de svenske stammene.

Advertisements

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: