Archive for the ‘Politikk’ Category

Venstre vil føre tilsyn med NAV Sosial på St. Hanshaugen

april 8, 2011

I 2010 gjennomførte Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i kommuner og bydeler. 50 kommuner og bydeler ble kontrollert og i 45 av 50 kontroller ble det avdekket lovbrudd.

Dette betyr at det i 90% av kontrollene ble avdekket lovbrudd hos den delen av det offentlige Norge som håndterer de svakest stilte i samfunnet. Dette skal være kilde til stor bekymring for politikere og byråkrater for slik kan vi ikke ha det.

Rapporten fra Helsetilsynet er en direkte slakt av NAV Sosial som enhet, man påpeker manglende kunnskap hos ansatte, mangel på rutiner og ferdigheter. Man feiltolker retningslinjer og gir ikke brukerne den servicen de har rett på. I mange tilfeller avviser man søknader på feil grunnlag og det er avdekket svært mange avvik knyttet til mottak, behandling og vurdering av søknader om sosial stønad.

I Oslo ble NAV Sosial i bydel Nordre Aker, Sagene og Bjerke sjekket og kun Nordre Aker gikk fri for anmerkninger. Som en konsekvens av dette har Venstre i bydelsutvalget på St. Hanshaugen bedt om at man foretar en intern kontroll av NAV Sosial på St. Hanshaugen for å se hvordan forholdene er i vår bydel. Dette er også Helsetilsynets anbefaling i deres rapport.

Dersom det viser seg at NAV St. Hanshaugen ikke leverer etter lover og forskrifter så må vi som ansvarlige politikere gripe inn og rette opp. Borgerne skal få den hjelpen de har rett på, det skulle bare mangle i et av verdens rikeste land. Venstre på St. Hanshaugen lover å følge nøye med.

Venstre har i stortingsvalgprogrammet for perioden 2009-2013 tatt til orde for å innføre borgerlønn for sosialhjelpsmottakere. Dette er det nok vrient å få gjennomslag for i inneværende periode men på sikt så håper jeg at flere partier blir med på forslaget slik at vi får røsket opp det onde med roten. I mellomtiden må vi som ansvarlige politikere gjennomføre tilsynsansvaret vårt og sørge for at borgerne får den hjelpen de har rett på.

Reklamer

Venstre med de beste trafikkløsningene

april 7, 2011

For et par uker siden var jeg ute i lokalavisen etter at St. Hanshaugen Venstres programkomite hadde sluttført sitt arbeide med utkast til lokalt valgprogram. Vi har ambisiøse planer for kommende fireårsperiode i bydelen vår.

Vi står overfor en eksplosiv vekst i antall innbyggere i Oslo de neste årene. Da er det viktig å tenke helhetlig og smart innenfor byutvikling, herunder trafikkplanlegging. Det er bred enighet om at fremover skal det satses tungt på sykkel i Oslo. Dette er kjempeviktig. For å få til alle disse ambisiøse planene for sykkel så må vi få på plass et kommunalt parkeringsselskap. Med et kommunalt parkeringsselskap har man verktøyet man trenger for å kunne foreta en storstilt satsing på sykkel.

Dette selskapet vil være ansvarlig for å planlegge underjordisk parkering rundt omkring i bydelen og byen slik at man får ryddet gateplan for parkerte biler. Mange vil kanskje tenke at dette kommer til å bli kostbart for bileierne, men det stemmer ikke. Med innføring av beboerparkering så vil bydelens beboere få tilgang på rimelig, underjordisk parkering.Mange skulle kanskje ønske at man reduserte antallet parkeringsplasser og som sådan tvang bilister til å selge bilen sin. Venstre har ingen tro på at dette er en god løsning. Det skal være lov å eie bil på St. Hanshaugen.

Med bilene trygt parkert i underjordiske parkeringsanlegg har man sikret tilgjengelig plass i gatebildet til å kunne utvide med egne, dedikerte sykkelveier slik som det allerede er vedtak om. Her får syklistene god plass sammen med fotgjengere og bilister.

Den ene store utfordringen er å få med seg AP, SV og Rødt på at vi opparbeider tilstrekkelig med underjordisk parkering slik at man får ryddet gateplan. Den andre store utfordringen er å få med seg Høyre og Frp på at vi oppretter et kommunalt parkeringsselskap, selve verktøyet for den helhetlige trafikkplanleggingen. Deretter blir det også en utfordring å få Høyre og Frp med seg på en permanent ordning med beboerparkering, slik at bydelens beboere får parkert bilene sine til en pris som ligger godt under markedspris.

Venstre på St. Hanshaugen vil sammen med Venstre i bystyret jobbe for å få på plass disse vedtakene. Syklistene i Oslo har blitt neglisjert alt for lenge, også av Venstre, nå må vi få gjort noe med det og vi har planene klare. Utfordringen går til de andre partiene, er dere med?

De konkrete vedtakene som må på plass er som følger:

  • Permanent ordning med beboerparkering
  • Opprettelsen av et kommunalt parkeringsselskap
  • Oppfølging av allerede vedtatte planer for sykkel

Tanker om frihet.

september 25, 2009

Det finnes mange tanker om frihet, like mange som det finnes mennesker på jorden. Hvert enkelt menneske har sin egne personlige oppfatning av frihet og hva frihet innebærer for en selv. Dette er selve essensen i frihet, frihet er unikt for hver enkelt og aldri kan man snakke om en kollektivistisk frihet eller en felles frihet.

Nylig var jeg involvert i en diskusjon om frihet og uavhengighet og sammenhengen mellom disse. Mitt utgangspunkt var at frihet og uavhengighet i sin reneste form på hver sin side ikke kan eksistere uten den andre. Jeg ble møtt av mange gode motargumenter, som for eksempel at frihet er en sinnstilstand mens uavhengighet er en fysisk tilstand og at de derfor ikke nødvendigvis hører sammen. Personlig vil jeg benekte dette, etter min oppfatning kan man ikke være fullstendig fri uten uavhengighet. Selvfølgelig kan man drømme selv om man for eksempel ikke skulle oppleve fravær fra fysisk kontroll, men da kan man heller ikke i mine øyne snakke om frihet, siden friheten er en absolutt verdi i mine øyne. Dette utelukker da ikke muligheten for å ha en midlertidig følelse av frihet eller oppfatninger av frihet som man selv definerer at den skal være.

Man kan ideer og oppfatninger om frihet på et mentalt plan, og gjennom å jobbe mot disse målene oppnå uavhengighet og frihet, en absolutt frihet hvor det ikke er noen ting som holder en tilbake fra å gjøre det man vil. Dette fører meg videre til mer detaljerte tanker om frihet. Siden full frihet er friheten til å gjøre akkurat hva man vil, så finnes det både fysiske og mentale hindringer for frihet. De fysiske hindringene er beskrevet over summert opp i mangelen på fysisk uavhengighet. For meg så betinger full frihet også mental uavhengighet. Ikke bare en uavhengighet fra ytre faktorer som mentale overgrep, men også fravær av moralske bånd og følelser som man legger på seg selv. For eksempel kan dette være at man ikke handler ut av fri vilje fordi man har følelser for et annet menneske som gjør at man handler annerledes enn hva man ville gjort dersom man ikke hadde hatt disse følelsene. Det kan være at man av kjærlighet og omtanke til familie ikke velger å reise jorden rundt i en seilbåt fordi bestefar begynner å bli gammel og kan gå bort uten at du får sagt farvel. Disse båndene som man legger på seg selv er selvfølgelig noe man har frihet til å gjøre og på den måten velger mennesker i forskjellige situasjoner å gi avkall på frihet. Betyr eksemplene foran at kjærlighet er et større mål enn frihet? Nei, jeg mener ikke det, men det viser hvorfor friheten er så essensiell for dannelsen hos mennesker. Det er den som gjør oss i stand til å bli bedre mennesker. Den gir oss muligheten til å velge det riktige av to eller flere alternativer. Derfor er friheten større en kjærligheten.

Innledningsvis var jeg inne på at alle mennesker på jorden har forskjellige oppfatninger av frihet, samtidig som jeg senere kommenterte at friheten er en absolutt verdi. Betyr dette da at friheten er en form for felles absolutthet? Nei, det er den ikke. Jeg mener friheten i seg selv er en absolutt verdi, men en absolutt verdi hos hvert enkelt individ. Eller hvert enkelt individs subjektive oppfatning av fullstendig frihet. For eksempel kan fravær av krig og nok mat på bordet samt skolegang være absolutt frihet og uavhengighet hos et barn i et krigsherjet land i Afrika et sted. Hvordan? Jo fordi dette er den ultimate definisjonen av frihet for dette individet. Som voksent menneske i Norge vil naturligvis min egen definisjon av frihet være svært annerledes og i mine øyne vil ikke barnet i Afrika være i nærheten av frihet etter mine definisjoner.

Viktigheten av å definere en felles forståelse for frihet i politiske fora, både nasjonalt og internasjonalt blir gjort veldig tydelig i avsnittet over. Det nytter ikke for politikere å diskutere uten at man er sikre på at man har en felles plattform å diskutere ut fra. Når hvert enkelt individ kommer til møtet med forskjellige oppfatninger av premissene for diskusjonen vil det sjelden komme noe konstruktivt eller fruktbart ut av det.

Kan friheten være uendelig? Nei, det kan den ikke fordi den er umulig å gradere. I populærterminologi kan man snakke om grader av frihet men da vil jeg heller si at det er snakk om grader av tvang og undertrykking snarere enn grader av frihet. Mange vil sikkert påstå at disse to da nødvendigvis henger sammen, men det er jeg uenig i. Du kan ikke være halvt eller delvis fri, enten er du fri eller så er du ikke. Selvsagt kan man snakke om delvis inntrykk av frihet, men dette er ikke frihet, snarere tanker om et ideal som heter frihet.

Oljesand og dobbeltmoral.

september 23, 2009

Den 13. og 14.september gikk det norske folk til urnene for å velge hvem som skal styre landet de neste fire årene. I valgkampen ble det ikke plass til å diskutere spesielt mye annet enn om det var Jens eller Jensen som skulle styre i Norge den neste fireårsperioden.

Viktige politiske saker som klimakrisen ble det ikke plass til i valgkampen. Miljøpolitikk er alltid et farlig tema for en sittende regjering fordi det er så utrolig lett å peke på alle områdene som blir neglisjert eller alle sakene hvor man har vært nødt til å prioritere arbeidsplasser, økonomisk vekst eller andre hensyn foran miljø. Gjennom å gjøre denne valgkampen til en statsministerduell mellom Jens og Jensen så klarte man effektivt å drepe alle forsøk på å diskutere politikk og spesielt miljø. Den rødgrønne regjeringen har mange svin på skogen når det gjelder miljø- og klimapolitikk, men få er så graverende som dobbeltmoralen man utviser i diskusjonen om oljesand.

StatoilHydro, med den norske stat ved regjeringen som majoritetseier, er tungt inne i oljesandprosjekter i Canada. Utvinning av råolje fra tjæresand eller oljesand som det populært kalles er sterkt forurensende og i tillegg ekstremt kostbart med dagens teknologi. Helge Lund, konsernsjef i StatoilHydro, har forfattet en kronikk til forsvar for sitt engasjement i oljesand i Canada hvor han peker på energirealitetene som selve fundamentet for dette engasjementet. Det paradoksale i denne kronikken er hans ukuelige teknologioptimisme når det gjelder oljesand, mens han er langt mer tilbakeholden i sin optimisme rundt fornybar energi. Dette er trist, men på langt nær så trist som å høre olje- og energiminister Terje Riis-Johansen proklamere at han ”ikke hadde tenkt å legge to pinner i kors” for å stoppe StatoilHydros engasjement i Canada. Dette kan da ikke tolkes på noen annen måte enn at regjeringen støtter StatoilHydro sitt oljesandprosjekt. For dersom de ikke hadde støttet dette så ville de kunnet bruke sin makt som majoritetseier til å stoppe dette prosjektet, noe de altså har valgt å ikke gjøre.

Norge gir gjennom samarbeidet ”Olje for utvikling” bistandsmidler til utvinning av råolje fra oljesand på Madagaskar. Bistands- og miljøvernminister Erik Solheim benekter at Norge støtter dette sterkt forurensende prosjektet og presiserer at Norge bruker sin rolle til å informere og gi råd om miljø samtidig som man ikke kan legge seg opp i hvordan et suverent land velger å utvikle sine naturressurser. ”Vi støtter ikke utbygging av oljesand. Vi vil redusere de negative følgene om et slikt prosjekt skulle bli satt i gang. Vår oppgave er å sette myndighetene på Madagaskar i stand til å forvalte sin egen olje slik at den bidrar til kampen mot fattigdom i landet.” Sier Erik Solheim.

Da blir jeg litt forundret. På den ene siden sier Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at han ikke vil legge to pinner i kors for å stoppe StatoilHydro sitt engasjement i Canada, mens på den andre siden sier Bistands- og miljøvernminister Erik Solheim at man ikke støtter utbygging av oljesand. Spørsmålet blir da hvem av disse to ministrene i den samme regjeringen som taler på vegne av regjeringen og hvem som har rett i sine påstander. Uansett taper miljøet.

Regjeringsprat

juli 16, 2009

Siden det er sommer og det meste står stille så kan jeg benytte anledningen til å skrive litt om valget og hva som mest sannsynelig kommer til å skje etter 14.september.

Gitt forutsetningen at man får et borgerlig flertall etter valget, samt at Høyre og Fremskrittspartiet ikke får rent flertall alene vil mest sannsynelig følgende scenario utspille seg. Jens og Arbeiderpartiet vil ikke være interesserte i å sitte med regjeringsmakten når man har et borgerlig flertall i stortinget, derfor vil Jens søke avskjed hos kongen og peke på Siv Jensen som den største aktøren i en borgerlig konstellasjon. Siv Jensen vet at Venstre sammen med KrF, AP, SV og SP vil stemme ned tiltredelseserklæringen hennes og derfor vil hun si til kongen at han må snakke med Erna Solberg.

Kongen vil så ta kontakt med Solberg som da vil forsøke danne regjering med Venstre og KrF. Jens og Arbeiderpartiet vil ha mye lettere for å akseptere en slik regjering enn en regjering med FrP. I valget mellom disse to borgerlige alternativene vil Jens velge det ”lesser evil” i hans øyne og dermed gi flertall for tiltredelseserklæringen til Erna Solberg. Fordelen, og ulempen om du vil, med Arbeiderpartiet er at de har en tradisjon for partipisk slik at parlamentarisk leder i AP til enhver tid har hele partigruppen med seg i voteringer. Dermed er det duket for en ny Høyre/sentrumsregjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. Dette vil på langt nær være den største blokken i det politiske landskapet, men det vil være den mest styringsdyktige med handlingsrom både til høyre og venstre for seg.

Den store jokeren her vil være FrP. Mest sannsynelig vil Siv Jensen opptre med en harmdirrende tone og være sjokkert og indignert i lengre tid fremover, siden hun som den største på borgerlig side ikke kommer inn i en borgerlig regjering. Jensen vil stå overfor en situasjon hvor hun kan velge å gjøre FrP til en konstruktiv samarbeidspartner for en borgerlig regjering, eller oppføre seg som en trass liten treåring overfor regjeringen. Det er ingen tvil om at hun har mest å hente på å vise storhet og bidra konstruktivt til å skape god politikk for Norge de neste fire årene, både fordi hun da vil vise en side av FrP man så alt for sjelden har sett, men man kan heller ikke utelukke at hun isolerer seg fullstendig og tvinger regjeringen til å søke budsjettsamarbeid med AP.

Jeg tror og håper at FrP vil vise storsinnethet fordi de åpenbart har mest å tjene på det i det lange løp, om fire år kan det godt være at FrP sammen med Høyre kan oppnå rent flertall og da få sin etterlengtede inntreden i regjeringskontorene. Ved å tvinge en Høyre/sentrumsregjering til å søke budsjettsamarbeid med AP så svikter FrP borgerlig side og de vil indirekte gi AP stor påvirkning på den politiske kursen de neste fire årene, samtidig som de vil marginalisere sin egen påvirkning.

Tanker om FrP og uansvarlighet.

juni 19, 2009

Èn ting som slår meg når jeg leser om hvordan de mest velstående i Norge har startet pengegaveaksjon til gode for FrP er hvorvidt dette partiet er for folk flest eller om det er for de aller mest velstående. For historisk sett er det ingen partier i noe land i verden som har klart å være veldig populære både hos de mest velstående, de mindre velstående og alle i mellomsjiktet. Hva er det som får FrP til å klare det som i verdenshistorien vil være unikt?

Norge er i en særstilling, vi har en statsformue som man sjelden har sett sidestykke til. Denne statsformuen vil FrP benytte til å gi skattelette til de rikeste, billigere bensin og billigere sprit som betyr mindre inntekter til staten, samtidig som de vil bruke veldig mye av oppsparte midler til veiprosjekter, sykehjemsplasser, og en hel del andre store prosjekter. Partiet har mange godt utdannede økonomer men allikevel ser de ut til å ha misforstått noen av de enkleste økonomiske prinsipper. Hva skjer om et marked plutselig overøses, jo verdien av varen faller. I dette tilfellet snakker vi om kronekursen, dine og mine penger blir mindre verdt. Det er en grunn til at vi har bred enighet om handlingsregelen i Norge, nettopp for å unngå økonomisk ustabilitet.

Det er ikke smart, det er faktisk veldig dumt, å senke inntektene til staten samtidig som man bruker store deler av oppsparte midler til å finansiere offentlige utgifter. Dette fører det til en økonomisk ustabilitet som på lengre sikt vil være direkte skadelig for den nasjonale økonomien og våre lommebøker. Kanskje kan det være en besnærende tanke å stemme FrP fordi de lover oss alle så mye godt, lavere skatter, billigere bensin, billigere sprit, mer pleie til bestemor, større veier, lengre broer og så videre. Men det kreves faktisk ikke mer enn enkel hoderegning for å forstå at dersom man tjener mindre har man mindre å bruke. Det å ta opp forbrukslån til å finansiere et forbruk man ikke har inntekt til å dekke er heller ikke særlig smart. Dette er i bunn og grunn hva FrP sin politikk går ut på sett gjennom mine øyne.

Om situasjonen i Iran

juni 17, 2009

De siste dagers hendelser i Teheran, Iran, har satt dype spor. Gatene fylles av en hel nasjon av mennesker som i en stille protestmarsj demonstrerer for frihet og demokrati. Det stille opprøret blant befolkningen i Iran viser en storhet og en besluttsomhet vi sjelden har sett like til opp igjennom historien. Det store spørsmålet nå er hvorvidt prestestyret klarer å stoppe opprøret slik studentopprøret i Kina ble stoppet i 1989 eller om folket klarer kaste makthaverne og få det demokratiet de har kjempet så hardt og ofret så mye for, slik som vi så det i Øst-Tyskland natt til 10.november 1989 da Berlinmuren falt.

Nåtidens situasjon i Iran ligner muligens mer på situasjonen vi så i Øst-Tyskland enn studentopprøret i Kina. På samme måte som det sovjetkontrollerte styret i Øst-Tyskland ikke hadde legitimitet i folket har heller ikke styret i Iran legitimitet i folket. En liten elite bestående av Ayatollahen som den øverste religiøse lederen for et prestestyre har ikke legitimitet i folket som ønsker frihet fra et moralpoliti som styrer alt fra hvordan de skal kle seg, te seg, hvilke type partner de kan velge, hva de ikke får lov å drikke og hva de kan få se på tv og internett. Det iranske folket ønsker frihet til å velge en ledelse av folket og for folket. Avstanden mellom Ayatollahen og folket virker å ha blitt for stor til at han klarer å forsvare sin posisjon som deres moralske leder. Om Ayatollahen faller vil det være naturlig å tro at strukturene under han også faller og folket vil vinne fram med sitt krav om reelt demokrati.

Det iranske folket er en sterk  og velutdannet kultur med nære bånd til resten av verden. Internett og mobiltelefoner har gjort det teknisk mulig å få samtidsinformasjon ut i det globale nyhetsbildet uten at den politiske ledelsen har vært i stand til å stoppe dette. Det siste grepet har vært å internere eller sende ut vestlige reportere for å begrense troverdig informasjonsflyt ut av landet, men på rekordtid har det sprunget fram massive støttegrupper og aksjoner til støtte for det iranske folket. Situasjonen i Iran er ikke lengre et indre anliggende, det internasjonale politiske miljøet er klar over den dramatiske situasjonen og det er vanskelig for ledelsen å definere virkelighetsbildet som blir presentert for verdensopinionen. Det er nærliggende å tro at dette også er faktorer som vil gjøre det veldig vanskelig å stoppe snøballen som nå har begynt å rulle i gatene i Teheran.

Basert på avstanden mellom ledelsen og folket samt folkets viljestyrke og sympatiske fremferd kombinert med de teknologiske mulighetene til å informere verdensopinionen i samtid fra gatene i Teheran gjør at det er en stor sannsynlighet for at folket vil vinne sin frihet og sitt demokrati før heller enn senere. Vi snakker om et massivt trykk både fra folket internt i Iran og fra politikere og folkemengder verden over som gjør det umulig å slå ned opprøret parallelt med at man kan styre informasjonen som går ut til resten av verden.

Det iranske folket vil vinne fram med sine krav om demokrati og frihet. Vel fortjent, søstre og brødre.

Frp spiller «innvandrervisa» under valgarrangement.

juni 9, 2009

Det er for meg rimelig patetisk at Frp velger å spille av ”innvandrervisa” under et valgarrangement på torget i Porsanger. Låten er i og for seg morsom og full av ironi den. Låtens opphavsmann sier også selv at den er ment som et ironisk lite spark til en del mennesker som ikke evner å se individer men stort sett omtaler mennesker i grupper.

Det som gjør det hele så latterlig når det gjelder Frp er nettopp det at det er de som blir harselert med og da vitner det om dårlig smak å spille av denne låten. Opp gjennom historien har Frp hele tiden stått for en holdning til flyktninger og asylsøkere som er rimelig annerledes enn de fleste andre politiske partier i varierende grad. Derfor blir det så veldig feil at de velger å bruke denne låten i et valgarrangement.

Låten tar jo for seg mange morsomme elementer som Frp åpenbart ikke forstår. Blant annet omtaler låten ”Ayatollah” som kommer fra Iran. Ayatollah er en hederstittel for høyt rettslærde innenfor sjiaislam og ikke noe egennavn i seg selv, og har du tittelen Ayatollah er det særdeles lite sannsynelig at du skulle være interessert i å søke asyl i Norge for å si det sånn. ”Hakan Sükür” fra Tyrkia er derimot et egennavn. Det er navnet til en av Europas beste fotballspillere gjennom nittitallet som har vært profesjonell fotballspiller i flere av de største lagene i Europa og har sikkert mer penger i banken enn de fleste nordmenn. ”Hong og Kong” fra Vietnam er jo også en morsom harselering med Frp sine åpenbare kunnskapshull da Hong Kong var britisk kronkoloni frem til 1997, da området ble gitt til Kina. Men det er klart Skippagurra er sikkert et mer kjent sted for Frp enn hva Hong Kong er, så hva kan man vente?

Hele seansen vitner om Frp sin gjennomgående mangel på gangsyn og anstendighet. Dette er et parti som livnærer seg på fremmedfrykt og sleivspark til de mest vanskeligstilte i samfunnet.

Datatilsynet leverer på personvern!

juni 9, 2009

Dagbladet skriver i dag om Datatilsynet som pålegger alle internettleverandører å slette persondata etter tre uker. Dette er fantastiske nyheter for oss som er opptatt av personvern. Politiet kommer raskt på banen og klager sin nød samtidig som de kaller det en ”gavepakke til de kriminelle”. Det politiet åpenbart ikke forstår er at de lett kan få fullmakter til å gjennomføre overvåkning ved spesielle tilfeller, men at man setter en stopper for blankofullmakten til å overvåke Ola og Kari Nordmann og deres nettvaner.

Det er en lett å tenke seg at det selvfølgelig er greit om politiet skal ha fri fullmakt til å overvåke hvem de vil når de vil for å kunne hindre kriminalitet, men det er også noe som heter personvern. I dag har ikke politiet myndighet til å drive overvåkning av folk i deres hjem med avlyttingsutstyr og spionkameraer, men de mener åpenbart at det er greit å få frie rettigheter til å kunne overvåke nordmenn i deres hjem over internett?

Jeg er medlem i Venstre, og partiets politikk for personvern er èn av årsakene til at jeg er venstremedlem. Internett gir uante muligheter, også muligheter for overvåkning, mistanke og mistillit. Det viktigste man kan gjøre i politikken er å verne om internett og sørge for at borgerne har samme friheter og rettigheter på internett som ute i det virkelige samfunnet.

I sin iver etter å gjøre godt, virker det som politiet ber om en presedens som er ganske skremmende i all den tid man tilsidesetter borgernes rettigheter til personvern.

Heldigvis har vi et sterkt og tilstedeværende Datatilsyn i Norge som følger opp og passer på våre rettigheter og friheter til personvern også på internett.

Det er også blitt nevnt i debatten at mange land velger å følge EU sitt Datalagringsdirektiv. Heldigvis har ikke Datalagringsdirektivet blitt ratifisert i Norge og forhåpentligvis konkluderer man med at det ikke er EØS-relatert slik at vi slipper å ta stilling til det, siden det finnes nok av politiske partier i Norge som er glad i sentralstyring og overvåkning.

For alle frihetselskende mennesker som setter personvernet høyt vil jeg anbefale denne linken.

Lovløse tilstander på internett.

juni 2, 2009

I dagens nettutgave av Dagbladet skrives det om at ”fildelingsjegerne” i advokatfirmaet Simonsen har søkt om forlenget konsesjon til å overvåke fildelere og fungere som politi og påtalemakt på internett. Hva er det egentlig som skjer med politikerne og Datatilsynet når man åpenbart har et slikt hull i lovverket?

Det bør være klinkende klart at aktiviteter som foregår på norsk territorie skal underlegges norsk lov og norsk politi. Slik det har foregått til nå hvor advokatfirmaet Simonsen har fått utvidede fullmakter til å leke politi på internett og overvåke privatpersoner i deres egne hjem kan vi ikke ha det. Hva blir det neste steget dersom dette her får lov til å skape presedens? Det er en relativ skremmende tanke. For det første så er det personvernprinsippet, private aktører har nå fullmakt til å overvåke deg og din aktivitet i ditt hjem. Hvor er personvernet? Samtidig er det sterkt bekymringsverdig at man plutselig har en slags privat franchise av det å drive etterforskning og påtale som ellers i kongeriket kun er tillagt politiet i henhold til norsk lov.

Jeg håper vi med det første kan få på plass et lovverk som klart og tydelig regulerer etterforskning og påtalemyndighet også på internett og som er klinkende klar på at dette kun skal kunne tillegges politiet og ikke private aktører som et hvilken som helst advokatfirma eller lignende. Venstre har vært veldig tydelige på dette og jeg håper resten av det politiske miljøet på Stortinget kan slutte seg til Venstres politikk på området og få på plass et regelverk som fratar private aktører enhver mulighet til å etterforske og overvåke på internett etter eget forgodtbefinnende. Det offentlige, representert ved politiet, har klare retningslinjer i forhold til skjellig mistanke og helt sett med regler de er nødt til å følge i sin kriminalitetsbekjempelse. Det at private aktører som ikke er bundet av et slikt regelverk skal få lov til å fungere som et slags politi på internett er sterkt bekymringsfullt.

Slike konsesjoner er en sterk svekkelse av rettsstaten og definitivt ikke noe som er et land som Norge verdig. I likhet med Ove Skåra i Datatilsynet skulle jeg gjerne sett at flere norske politikere kom på banen og tok tak i saken slik at vi fikk på plass et rammeverk som sikrer personvernet og rettsstaten også på internett. Det må bli slutt på at advokatfirmaer skal få myndighet til å på eget initiativ kontakte internettleverandører for å få utgitt eiere av IP-adresser som de mener de kan knytte til fildeling og annen aktivitet på internett.

Jeg er glad for at mitt parti, Venstre, i hvert fall har tatt tak i situasjonen, så får jeg håpe andre også følger etter.