Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Ta gata tilbake!

april 18, 2011

I det siste har overfallsvoldtekter preget overskriftene i byens aviser. Kvinner som menn føler seg utrygge. I helgen var det ekstra mange som deltok i Natteravnenes patruljering, engasjementet er stort og det er kjempebra. Dessverre er dette impulsaksjoner som på sikt ikke vil bidra til å øke tryggheten da det ikke er en kontinuitet i det.

Her må vi politikere bare sørge for å få på plass en pakke med tiltak som faktisk fungerer. Det er helt uakseptabelt at folk ikke skal kunne føle seg trygge i byen. Jeg nekter å være med på at kjæresten min ikke skal kunne gå trygt i byen om natten. Det handler om å ta gata tilbake.

Vi kjenner til de karakteristiske omgivelsene for overfallsvoldtekter, de foregår stort sett i mørke gater hvor det ikke finnes andre mennesker. Derfor må vi så snart som overhode mulig få iverksatt Oslos belysningsplan som sørger for mer lys i gatene. Dette vil gjøre det tryggere å bevege seg ute om natten.

Antallet politifolk i utetjenesten i Oslo har de siste årene gått drastisk ned, dette må vi reversere. Flere patruljerende politifolk er med på å gjøre byen tryggere. Det er noe som er galt når det ansettes stadig flere folk i oslopolitiet, men at dette er folk som sitter på kontor. Det er viktig at man bruker ressurser på å ta de store haiene innenfor kriminalitet, men det kan ikke være slik at dette skal gå på bekostning av tryggheten til den enkelte borger. Det er noe der som skurrer i hodet mitt. Dersom staten ikke er villig til å bruke penger på flere stillinger i utepatruljen i oslopolitiet så får vi heller bidra med kommunale midler til å ansette flere politifolk inntil regjeringen kommer med mer penger til oss.

Inntil vi har fått på plass flere politifolk i gatene så må vi få ansatt kommunale nærmiljøvakter som skal være voksne og ansvarlige mennesker som kan rapportere til politiet om kriminell aktivitet i byen og samtidig være et ansikt i gata for de som går hjem fra byen eller jobben om natten.

Samtidig vil et godt utbredt nattkollektivtilbud gjøre det rimelig og lett å komme seg hjem fra byen eller jobben om natten uten å måtte gå gjennom belastede områder. Venstre har sørget for dagens nattkollektivtilbud i Oslo og vil utvide dette da det har vist seg å være en stor suksess. Det skal være billig og trygt å komme seg hjem.

Skjenketidsbestemmelsene bør også være en del av diskusjonen om trygghet i byen. Dersom utestedene får ha åpent lenger så vil det også være lys og mennesker i gatene lenger utover natten. Dette bidrar til trygghet da overfallsmenn holder seg unna områder hvor det er mennesker og lys i gatene.

Til sist så er det klart at vi som borgere i fellesskap kan bidra til å skape en tryggere by gjennom å være bevisste hva som foregår rundt oss. Det skal ikke være slik at vi unnlater å sjekke hva som skjer om vi hører noe skrike fra et mørkt område. Vi skal heller tilkalle hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Advertisements

Potensielt historisk valg i Storbritannia.

mai 6, 2010

I dag er det valg i Storbritannia og vi kan stå overfor et potensielt historisk valg. Storbritannia har valg i ènmannskretser, et valgsystem som i beste fall kan kalles direkte udemokratisk i våre dager. Riktignok hadde man en lignende ordning i Norge helt fram til mellomkrigstiden, men Venstre og Høyre ble enige om at en slik løsning var udemokratisk og feil. Dermed innførte man forholdstallsvalg i flermannskretser som valgsystem i Norge, noe som har bidratt til at Arbeiderpartiet vokste frem som en dominerende faktor i norsk politikk og at man har et sett med partier representert på Stortinget.

I Storbritannia har man to dominerende partier, Labour som nærmest kan sammenlignes med Arbeiderpartiet i Norge og Tories eller de konservative som mest kan sammenlignes med Høyre i Norge. Disse to partiene har opp igjennom historien stort sett delt på å sitte med makten i Storbritannia siden før første verdenskrig. Trenden lignet litt det som skjedde i Norge på omtrent samme tiden. Sosialdemokratene  ble en betydelig politisk aktør og det var de liberale som falt parallelt med deres vekst.

For første gang siden før første verdenskrig har de liberale i Storbritannia blandet seg inn i det gode selskap og er nå jevnstore med de konservative og Labour. Dette gjelder dessverre bare i oppslutning og ikke i uttelling, hvilket leder til min konklusjon om at man står overfor et potensielt historisk valg.

Det kan se ut som de konservative vinner valget, men at de ikke klarer å sikre seg flertall alene. Nick Clegg, lederen av LibDems har signalisert at dersom han kommer i en vippeposisjon vil han presse på for en endring av valgsystemet i Storbritannia i bytte mot LibDems støtte til enten Labour eller de konservative.

Ved siste valg hadde LibDems godt over 20 prosents oppslutning, men fikk under 10 prosent av setene i parlamentet.

Ènmannskretser representerer en demokratisk urettferdighet siden det kun er det partiet som får mest stemmer i en krets som får en representant derfra, hvilket er både ulogisk og udemokratisk. Dette ønsker Nick Clegg og LibDems å gjøre noe med og har signalisert et sterkt ønske om å endre valgsystemet i retning av forholdstallsvalg i flermannskretser, slik vi har i Norge. På denne måten står vi overfor et potensielt historisk valg.

Med ønske om et godt valg for Liberal Democrates!

Newsflash: Innvandrere har ”norske” verdier.

mars 29, 2010

Nettavisen skriver i dag at 90% av innvandrerne mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 95% av ”nordmenn” sier det samme. Dette forteller meg at integreringen fungerer rimelig godt i Norge. Selvfølgelig er det rom for å gjøre det enda bedre, men slike tall viser at uansett hvor man kommer fra så har man en felles plattform i forhold til en del bærende prinsipper for hvordan man vil at samfunnet skal være.

Det skal bli interessant å se hva snikislamiserte Martin Kolberg og Per-Willy Amundsen fra henholdsvis AP og FrP har å si til dette. Tallene i undersøkelsen er forøvrig hentet en undersøkelse som Sentio gjorde for den flerkulturelle nettportalen Utrop blant et representativ utvalg for det flerkulturelle Norge.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble overrasket over hvor likt verdisettet er i undersøkelsen, dette er åpenbart en positiv overraskelse som forteller meg at vi tross våre utfordringer, har gjort en god jobb med integrering. Med dette som utgangspunkt så håper jeg at vi i framtiden kan få en litt annen holdning til det å diskutere integrering. Det er ingen tvil om at vi har kommet langt, samtidig som det er en god del som gjenstår.

Personlig tror jeg at gjennom et sterkere fokus på integrering i skolen og mer hjelp til de som trenger det, åpenbart er veien å gå. Dersom man faller ut av skolen som innvandrer tror jeg veien videre i samfunnet er mange ganger så lang og tung som for en etnisk nordmann. Skolen er en viktig arena for dannelse, uansett hvilken bakgrunn man har. Her lærer man i fellesskap om et verdisett som man tar med seg videre i livet. Dette handler om hvordan man behandler hverandre, samhandling, dialog og respekt for hverandre og autoriteter. Skolen har sånn sett to viktige funksjoner, det ene er å gi deg en basiskunnskap som gjør at du kan ta deg videre i samfunnet og skaffe deg den utdannelsen du vil. Det andre er et fundament for å forstå hvordan man skal fungere sammen med andre mennesker utfra et felles verdisett.

Klarer vi dette så skal FrP og andre få komme med så mye skremselspropaganda de bare vil, men den vil uansett bare prelle av fordi vi vet at det er feilaktige påstander. Eksempelvis så har Per-Willy Amundsen tidligere kommentert at etnisk norske vil være i mindretall i Osloskolen i nær fremtid. Ved flere Osloskoler er dette situasjonen allerede i dag, allikevel scorer Osloskolene høyt på nasjonale prøver og er generelt blant de beste i landet. Dette betyr åpenbart at det er andre årsaker enn fremmedkulturelle som utgjør trusselen mot en god skole.

Med ønske om en mer nyansert og løsningsorientert integreringsdebatt i fremtiden.

En brun bølge brer seg – og FrP hiver seg på.

mars 17, 2010

I Danmark har man nå bestemt seg for å innføre et poengsystem for innvandrere. Dette systemet skal rangere innvandrere etter hvor fort de lærer seg dansk og hvordan man involverer seg i samfunnet. FrP sin innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen hiver seg på og kaller forslaget for ”meget interessant og intelligent”.

Et slikt system er tiltenkt å motivere innvandrere og flyktninger til raskere å integrere seg i det norske samfunnet, men jeg rimelig sikker på at dette vil fungere helt mot sin hensikt. De ressurssterke vil klare seg helt fint. Problemet oppstår for alle de som ikke er ressurssterke, de vil få store problemer med å opparbeide seg en del grunnleggende rettigheter og systemet vil virke enda mer demotiverende i en allerede presset hverdag.

Dessuten legger et slikt system opp til et veldig ensidig fokus på integrering. Vi har også en plikt til å ta vare på våre nye landsmenn og gjøre alt vi kan for at de skal få lære seg språk og kultur på en slik måte at vi kan fungere godt sammen og utnytte synergieffektene som oppstår i skjæringspunktet mellom forskjellige kulturer.

Et poengsystem for innvandrere vil aldri klare legge opp til å hente ut de positive bieffektene av et mer multikulturelt Norge.  Det er et system som retter en moralsk pekefinger om at ”dere” skal levere mens ”vi” ikke gidder å gjøre noe. Integrering er et tosidig anliggende og man har like mye å bevise på begge sider.  Dette er åpenbart en side ved integreringsdebatten som FrP aldri vil klare å forstå. En kommunal leilighet og månedtlig utbetaling er ikke integrering om det er det man tror i FrP.

Når det er sagt så er det ingen tvil om at integrering også avhenger av en felles språkforståelse og kjennskap til kultur, men veien om kvalifiseringspoeng er definitivt ikke veien å gå for å få til dette. Et slikt system legger opp til en sortering av mennesker som kommer og ringer på døra til mor Norge som jeg ikke vil være en del av.

Fascinert!

oktober 29, 2009

 

I dagens utgave av Aftenposten finner man en lengre artikkel om vindkraft i Skottland. Personlig ble jeg veldig fascinert av denne artikkelen. Mest på grunn av realistiske men klart bevisste målsetninger i forhold til overgangen til fornybar energi som et alternativ til kullkraft og atomkraft i Storbritannia.

Skottene har satt seg ambisiøse målsetninger, allerede i 2011 skal en tredjedel av deres elforbruk komme fra fornybare energikilder mens man i 2020 har økt andelen til minst femti prosent. Her har Norge virkelig noe å lære. Vi er kanskje det landet i verden med best forutsetninger for å gå over til fornybar energi, så hvorfor fortsetter vi å bruke penger og tid på gasskraftverk? Mange vil si at renset norsk gasskraft er bedre enn forurensende europeisk kullkraft. Dette høres besnærende ut, men i all den tid vi ikke renser gasskraften vi produserer i Norge så vil ikke det være et godt alternativ. Vi erstatter en forurensende kilde med en annen samtidig som vi drar på oss store investeringskostnader som man er nødt til å tjene inn igjen før man eventuelt faser ut gasskraftverkene. Dette er ikke framtidsrettet, ei heller miljøvennlig eller bærekraftig.

Det er gjort beregninger som viser at teknisk sett er det mulig å produsere så mye som 36,5 GW, til sammenligning ligger den totale norske energiproduksjonen på 28 GW med vannkraft, vindmøller og gasskraft.  Dette forteller meg at vi snakker om en fremtidsrettet energiproduksjon som fortjener langt mer oppmerksomhet enn hva vindkraft får i Norge i dag. I Norge er man nødt til å gjøre noen politiske grep for å skape en selvstendig, bærekraftig industri. Dette betyr å legge tilrette for private initiativ innenfor fornybar energi gjennom støtteordninger, gunstige skatte- og avgiftsvilkår samt politisk stabilitet over tid. Dette kan man få til gjennom brede forlik som sikrer langsiktighet.

Vindkraft alene vil ikke kunne løse energiutfordringene vi står overfor, men det er ingen tvil om at det vil kunne være en sterk bidragsyter, dette har også skottene innsett og jobber konkret med tidevannskraft og bølgekraft som alternative energikilder ved siden av vindkraft.

Den store utfordringen man står overfor i overgangen til fornybar energi ligger i at fossil energi og atomkraft er basert på mer konsentrert energi slik at om man skal kunne ta ut samme effekten i fornybare energikilder så krever det at man tenker i mye større skala. Dette er en reell utfordring med tanke på areal, men allikevel en pris man må være villig til å betale for å kunne oppnå de klimamålsetningene man forhåpentligvis klarer å enes om i København i desember.

Med ønske om en ren og grønn fremtid!

Klimakonferansen i København nærmer seg.

oktober 22, 2009

Nå er det ikke lang tid igjen til verdens stater samler seg i København for å diskutere en oppfølger til Kyotoavtalen fra 1997. Allerede fra starten viste Kyotoavtalen sin svakhet gjennom at flere stater, deriblant USA, aldri ratifiserte den og gav sin tilslutning til målsetningene som ble meislet ut. USA følte at de ble tillagt en alt for stor byrde til å kunne gi sin tilslutning til Kyotoavtalen, sammenlignet med andre stater. Dette vil nok også være den store utfordringen med klimakonferansen i København. Det bør være åpenbart at de vestlige landene blir nødt til å ta en større del av ansvaret for kutt i klimagassutslippene sammenlignet med andre land. Den vestlige verden har bygd seg opp til en høy levestandard og gjennom dette i stor grad bidratt til de utfordringene vi i fellesskap står overfor.

Mange snakker om et effektivt kvotesystem og CO2-skatt som løsningen på fremtidens klimautfordringer. Jeg er sterkt uenig i dette. Først fordi jeg overhode ikke har noen tro på klimakvoter. Klimakvoter i sin natur blir litt som å pisse i buksa for holde seg varm, man vet at den umiddelbare effekten blir varme men på sikt vil den ha en selvforsterkende negativ effekt. Hvorfor så? Fordi man uansett hvilken fordelingsnøkkel mellom stater og eventuelt private aktører man blir enig om, ikke vil stimulere til utslippsreduksjon hos vestlige land. Løsningen på klimakrisen ligger i at vestlige land må kutte i sine faktiske utslipp, ikke kjøpe seg et vakkert klimaregnskap gjennom kvoter fra u-land samtidig som man fortsetter å slippe ut klimagasser i like stor skala som før. Dette vil i beste fall kun bidra til å holde u-land nede fordi de umiddelbart vil tjene mer på å selge klimakvoter enn å bruke klimakvoter til å utvikle industri, infrastruktur og velferd.

Klimakonferansen må se klimakrisen og fattigdom i sammenheng og orientere seg deretter. Dette betyr at man er nødt til å forplikte seg til reelle utslippsreduksjoner i den vestlige verden samtidig som man bidrar til å hjelpe andre land til å satse miljøvennlig gjennom utvikling og samfunnsbygging. På denne måten vil man kunne avverge eller begrense klimakrisen samtidig som man bygger en ny økonomi i ikke-vestlige land som er fremtidsrettet og miljøvennlig. Dette vil på sikt bidra til at vi klarer å redusere klimagassutslipp samtidig som den globale velstanden øker. Dette må være målet.

Flere av de raskest voksende økonomiene i verden har fremmet krav til de vestlige landene om at Kyotoprotokollen skal oppfylles som en del av en eventuelt ny avtale. Dette er et godt initiativ som vil presse vestlige land til å starte med tiltak for reduksjoner i sine klimagassutslipp. Samtidig er det fremmet krav om økonomisk bistand fra de vestlige landene til omstillinger hos andre land i en mer miljøvennlig retning. Dette går blant annet på teknologisk bistand. Det er viktig at man her klarer legge fra seg en ”oss og dem”-holdning før man går inn i forhandlingene. Klimakrisen er global og påvirker oss alle sammen i forskjellig grad, derfor er det så viktig at de sterkeste rundt bordet også utviser ydmykhet og fremstår som løsningsorienterte. Byrden ligger på vestlige land med USA i spissen.

Flere har tatt til orde for en global CO2-skatt, det prinsipielle utgangspunktet er bra men man kan fort bli skeptisk til hvordan en slik skatt skal gjennomføres og hvor eventuelle skatter skal gå. Betyr dette at FN skal motta disse CO2-skattene og hvordan skal disse brukes? Er det meningen at disse skal viderefordeles til land som klarer å oppfylle eller overoppfylle sine forpliktelser? I så fall, hvordan skal disse midlene fordeles slik at partene føler seg rettferdig behandlet og på den måten gi systemet legitimitet?

Det er dessverre flere faktorer som peker i retning av at resultatene fra klimakonferansen ikke vil bli så sterke som vi skulle håpet på. Det er vanskelig å se for seg at vestlige land, med USA i spissen er villige til å strekke seg så langt som de trenger å gjøre for å oppnå 2-gradersmålet. Dette betyr at vestlige land innen 2030 er nødt til å redusere sine klimagassutslipp med ca.85% samtidig som man på veien dit er nødt til å ta sterke reduksjoner også innen 2020. Det er tvilsomt om det finnes politisk vilje til å ta de grepene som må til for å oppnå disse målsetningene. Håper ligger i at man klarer å komme til enighet om en avtale hvis rammer gir rom for å stimulere verdens borgere til å leve mer miljøvennlig.

På den andre siden kan det være fristende å ta frem slagordet fra Rio-konferansen i 1992 om å ”tenke globalt og handle lokalt”. Dette er en diametralt motsatt holdning til de som tror på internasjonale klimakvoter som løsning. Det bør ikke være tvil om at det er dette som må være det prinsipielle utgangspunktet ved forhandlingene. De globale klimagassutslippene i sum må ned, dette betyr for eksempel at Norge er nødt til å ta sine utslippsreduksjoner gjennom reelle utslippskutt i Norge samtidig som at andre land også er nødt til å gjøre det samme. Parallelt med dette må Norge bistå land som for eksempel Kina med teknologi for CO2-fangst til deres kullkraftverk samtidig som man bidrar med kunnskap og teknologi rundt klimavennlige løsninger der man har noe å bidra med. Det er ingen tid for å sitte på sine egne løsninger mens temperaturen på kloden øker.

Klimakampanjen 10:10 bør også få oppmerksomhet i København. Denne kampanjen tar opp i seg slagordet fra Rio og oppsummerer på mange måter det viktigste elementet i kampen for reduserte utslipp, det er viktig at norske borgere og andre bidrar til å redusere utslipp gjennom mer miljøvennlig livsstil. For norske borgere vil dette typisk kunne være å sykle mer eller kjøre kollektivt der man kan, sortere søppel, senke innetemperatur, velge miljøvennlig oppvarming og isolere hus slik at man bruker mindre energi på oppvarming. Summen av mange små reduksjoner vil i et større bilde bidra til betydelige utslippskutt. Det er viktig at man skaper en global bevisstgjøring rundt dette, spesielt i vestlige land.

Vi er nå ca. to måneder fra klimakonferansen og utsiktene til en avtale som er sterk nok og samtidig har en global tilslutning er ikke spesielt gode. Forhåpentligvis klarer politikerne som samles å se forbi neste valg og legge personlig prestisje tilside slik at vi får en avtale som gjør at vi klarer å nå 2-gradersmålet.

Tragisk rovdyrpolitikk.

oktober 12, 2009

Regjeringens målsetning med rovviltforvaltningen er å sikre rovviltbestandens overlevelse samtidig som de vil sikre en levedyktig næringsvirksomhet i landbruket. Spørsmålet er når disse målsetningene kommer i konflikt med hverandre, hvem er det som skal ha forrang?

I dag får bønder økonomisk kompensasjon for dyr som beviselig blir tatt av rovdyr, jeg har også hørt forslag om at bønder skal få kompensasjon for hver ulv de har i sitt område. Begge disse forslagene er helt feil. Vi mennesker må slutte å tro at vi har en gudgitt rett på å bruke naturen etter vårt eget forgodtbefinnende. Hvem er det forøvrig som tror at det bare er ulv som tar sau og eventuelt kyr? Vi har ørner, jerv, gaupe og bjørn også. Hvordan skal man da beregne kompensasjoner for tapte dyr på utmarksbeite? For meg er det rimelig åpenbart at bønder som sender dyrene på utmarksbeite uten ettersyn må påregne tap av dyr i en viss skala, både til rovdyr og til andre årsaker. Målet må være en sameksistens som ikke baserer seg på våre selverklærte rettigheter.

Indianerhøvdingen Sitting Bull sa det veldig godt da den amerikanske presidenten forsøkte kjøpe landområder av han; ”..For hvem er vel jeg til å selge deg dette landområdet? Jeg har ikke arvet det av mine forfedre, jeg låner det av mine etterkommere”. Føre var-prinsippet må være gjeldende også i norsk rovviltforvaltning. Alle rovdyrene i norsk fauna har en like stor rett på naturen som vi har.

Mennesker er noen underfundige vesener, der vi vet naturen er sterkere enn oss så viser vi den største ydmykhet, som for eksempel på havet eller Mount Everest. Der vet vi at vi er prisgitt naturkreftenes nåde og viser stor ydmykhet, men når vi selv kan styre resultatet utviser vi en arroganse selv ikke Napoleon var i nærheten av. Vi utrydder dyr som blir plagsomme for oss, uten særlig omtanke for naturen som helhet og alt levende rundt oss. «Ærefrykt for livet», sa Albert Schweitzer etter at han hadde flyttet til den afrikanske jungelen for å slippe unna samfunnets definisjon av humanisme.

Personlig ønsker jeg meg en virkelighet hvor jeg kan gå tur i fjellet og møte på bjørn, ørn og jerv eller se ulv og gaupe i skogen. Dette ville vært en stor berikelse for meg. Målet med norsk rovviltforvaltning må ikke være overlevelse, men en bærekraftig utvikling, stikk i strid med SP sitt mål om en reduksjon i ulve- og bjørnestammen fordi disse skal beregnes i fellesskap med de svenske stammene.

Oljefondet må ut av Vest-Sahara!

oktober 7, 2009

Statens pensjonsfond – utland eller ”Oljefondet” som vi også kaller det har klare retningslinjer for etiske investeringer, allikevel kommer det frem at man har investert tungt i selskaper som eksporterer fosfat fra Vest-Sahara, et land som har vært okkupert av Marokko siden 1975.

Hverken FN eller Norge har anerkjent okkupasjonen av dette landet på Afrikas vestkyst.

Sahrawiene, som den opprinnelige befolkningen heter, blir forfulgt, torturert og undertrykt av de marokkanske okkupantene. Undertegnede har selv vært med å samle inn penger til å kjøpe fotokamera og utstyr slik at studenter kan dokumentere overgrep mot Sahrawiene overfor resten av verden. Det er et folkeslag som lever under umenneskelige forhold med overvåkning og terrortrussel hengende over seg til enhver tid. Ofte kommer marokkanske politimenn på rassiaer og tar med seg studenter de mistenker for å være opposisjonelle og fengsler disse uten lov og dom. Disse blir i tur torturert under avhør, ofte med døden til følge. De marokkanske okkupantene bruker vold og terror som et våpen for å holde kontroll over Sahrawiene.

Norske myndigheter har selv frarådet investeringer i Vest-Sahara, da blir det enda mer merkelig at man gjennom Oljefondet selv investerer milliarder i selskaper som bidrar til å undertrykke Sahrawiene og finansiere deres okkupanter i Marokko. Kravet må være klart, alle norske interesser må trekke seg ut av Vest-Sahara inntil de har fått sin frihet fra Marokko. FN har også vært klar og tydelig på at all handel med naturressurser fra Vest-Sahara er i strid med internasjonale lover om at naturressurser og deres avkastninger skal tilfalle lokalbefolkningen. Det er åpenbart for alle og enhver at dette ikke er tilfellet her. Snarere tvert imot så bidrar dette til å finansiere undertrykkingen av lokalbefolkningen. Oljefondet må snarest trekke seg ut av alle investeringer som bidrar til å undertrykke Sahrawiene og deres land, Vest-Sahara.

Nå må NRK rydde opp!

oktober 5, 2009

NRK planlegger å starte opp en betalt nedlastingstjeneste for sine egenproduksjoner. Dette betyr at alle borgerne som betaler lisenspenger plutselig er nødt til å betale to ganger for samme produktet. Statskanalen finansieres i dag 95 prosent gjennom kringkastingsavgiften, også kjent som lisenspenger. Dette betyr at borgerne så å si fullfinansierer drift og produksjon i NRK i utgangspunktet. Hvordan kan de da moralsk sett forsvare å ta betalt av de samme borgerne for noe de allerede har betalt for?

NRK gjennom sitt kommersielle datterselskap NRK Aktivum forsvarer denne finansieringsmodellen med at alle inntekter til selskapet vil bli pløyd inn i nye produksjoner. Jeg synes det først og fremst er betenkelig at de skal ta dobbelt betalt for sine tjenester, dernest er det også rimelig betenkelig at de tar seg den frihet å overstyre den politisk styrte inntektsmodellen som ligger til grunn for NRK sin drift. Kringkastingsavgiften settes årlig av Stortinget og skal være statskanalens inntektsgrunnlag. De synes åpenbart de får for lite penger og forsøker å overstyre politiske vedtak gjennom å forsøke selge en vare til kundene som kundene allerede har betalt for. Dette er umoralsk og må stoppes.

Det er helt greit at NRK tar seg betalt for å selge en fysisk DVD da denne også har produksjonskostnader, mens digitale filer som allerede ligger gratis tilgjengelig i 30 dager kan man like gjerne fortsette å la ligge tilgjengelige uten å skulle forsøke melke kundene sine gjennom dobbelt betaling. Det å forsøke villede debatten gjennom å snakke om en modell for deling og videredistribusjon av digitale filer er bare feil.

– Når du får med alt bakgrunnsmaterialet og se innholdet akkurat når du vil , ligger det en merverdi i det, og vi opplever veldig sterkt at publikum er villig til å betale, sier Forlagsdirektør Jørgen Klafstad i NRK Aktivum til Aftenposten. La det være klart at jeg ikke er interessert i å betale to ganger for samme varen, og ikke er jeg spesielt imponert over en statskanal som overstyrer eierne sine gjennom finurligheter som å organisere nettbutikken sin i et datterselskap.

Kvinner voldtas i Guinea.

september 29, 2009

Det er med triste øyne man følger situasjonen i Guinea og leser om kvinner som åpenlyst voldtas i gatene. Dette får meg til å tenke hvordan mennesker kan få seg til å begå slike brutale overgrep mot andre mennesker? Er det individets iboende gruppementalitet som spiller inn? En massesuggesjon hvor all forståelse for og respekt for andre individer blir tilsidesatt i en euforisk rus med selvforsterkende effekt? Kan det være slik at mennesker i grupper automatisk tar til seg en gruppetanke om at de er bedre enn andre grupper og dermed at andre regler og annen etikk gjelder for dem og gir dem rett til å behandle det de oppfatter som andre grupper som mindreverdige?

Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet når man hører om slike tilfeller av overgrep mot medmennesker. På den andre siden er det langt vanskeligere å komme opp med noen svar på hvorfor mennesker kan få seg til å begå slike brutale overgrep mot andre. Kanskje kan det være frykten for å være annerledes som hindrer individer i å bryte ut av rekkene og nekte være med på voldsorgiene, kanskje kan det være trusler om at de eller deres familiemedlemmer kommer til å lide om de ikke gjør som de får beskjed om. Men i mine øyne er ingen av disse grunnene gode nok til å forsvare de handlinger som nå blir utført på uskyldige kvinner i Guinea. Alle individer har en plikt og et ansvar i menneskehetens navn til å ikke påføre andre mennesker lidelser. Når slikt foregår i organiserte former så er det noe av det verste man kan bli utsatt for. Din egen statsmakt utøver ikke bare grov vold og terror mot deg, men også de verste overgrep noe menneske kan bli utsatt for, voldtekt. Hvilken tillit kan man noensinne forvente at kvinnene som blir utsatt for dette noensinne kan føle mot menn igjen, eller sin egen stat?

En klok person sa en gang at vi lærer historie så vi skal lære av feil og urett som har blitt begått for på den måten å unngå gjøre det igjen, men det virker som historieforståelsen svikter mennesker verden over, igjen og igjen. Hvor er de norske myndigheten oppe i alt dette her? Jeg ser at statssekretær Gry Larsen fordømmer handlingene som utøves mot demonstrantene i Guinea, men er det virkelig alt vi kan gjøre?