Posts Tagged ‘arbeiderpartiet’

Polarisering i kulturpolitikken.

juli 6, 2009

Både Siv Jensen og Trond Giske virker å ha en viss egeninteresse i å polarisere kulturpolitikken. De vet at begge vil tjene på å holde kulturdebatten seg imellom uten å la andre med mer nyanserte syn på kulturpolitikk få delta.

Jensen vil gjerne fjerne det meste av statsstøtte til kulturlivet i Norge fordi hun ser at Heidi Hauge, Sputnik, Ole Ivars og annen bensinstasjonsmusikk ikke mottar støtte men allikevel selger godt av CD`er til 50 kr stykke når den jevne FrPer skal på campingtur til Sørlandet.

Giske vil gjerne samle all makt i kultur-Norge direkte underlagt seg selv slik at han kan få lov til å definere hva som er god kultur og hvilke folk som skal hjelpe han bestemme hva som er god kultur. Summa summarum så har vi Giske som ønsker å sentralisere og drive mikro- management i kulturlivet, og Jensen som vil fjerne all statlig støtte til kulturlivet.

Det finnes alternativer, gode alternativer. Et desentralisert kulturliv er et levende kulturliv. En klok mann sa en gang at kunsten med politikk er å gi folket det de ikke visste de ville ha. Det samme kan sies om kultur og derfor er det så viktig med desentralisering i kulturlivet. Det finnes veldig få eksempler på kunstnere som har kommet seg fram uten noen form for støtte, være seg om det er fra private sponsorer eller gjennom offentlige støtteordninger, derfor er det også veldig viktig at vi legger til rette for ordentlige støtteordninger for kunstnere.

De siste årene har vi sett flere og flere bra norske filmer bli produsert, dette er et resultat av målrettet satsning rundt en filmskole som utdanner dyktige produsenter og regissører samtidig som man gjennom statlige støtteordninger er med på å bære risikoen for større filmprosjekter. Dette har blant annet resultert i Max Manus, som jeg tror de fleste vil si er en virkelig bra film.

Et annet eksempel på Trond Giskes sentraliseringsbehov gir seg også utslag i hans iherdige kamp for samlokalisering av Nasjonalmuseene til Vestbanen. Kunstmiljøet selv, med bred støtte fra folket, vil gjerne beholde Nasjonalgalleriet i dets historiske bygning på Tullinløkka. Det er trist at debatten rundt framtiden til Nasjonalmuseet blir behandlet i et underutvalg i regjeringen og ikke i Stortinget slik at man kan få en åpen og bred debatt rundt temaet og innholdet.

De som er opptatt av at kultur skal være mer enn Heidi Hauge til en femtilapp på nærmeste Shellstasjon og de som mener at god kultur ikke kan vedtas i regjeringskontorene bør åpne øynene for alternativer til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vil du vite mer om Venstres kulturpolitikk kan jeg anbefale deg å lese mer her.

Advertisements

Venstre sørgelig alene om åpenhet og offentlighet.

juni 17, 2009

Jeg må bare få si at jeg har behov for å lufte ut litt. Jeg har sittet i budsjettkonferanse i bydel St.Hanshaugen i Oslo i dag og irritert meg noe voldsomt over alle andre partiers behov for å gjennomføre lukkede budsjettkonferanser. Bydelsutvalgslederen fra Arbeiderpartiet synes ikke det var problematisk i det hele tatt at arbeidsutvalget i bydelen hadde definert dette som et formøte og sånn sett kan kalle det et uformelt møte og gi seg selv alle rettigheter til å kreve det lukket for borgerne. Det er problematisk for meg som folkevalgt at de jeg representerer ikke får vite hva jeg står for og stemmer over som deres representant, ei heller hvilke innspill jeg kommer med til bydelsadministrasjonen på vegne av de som stemte på meg. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt synes det er helt greit å slippe måtte ta den byrden det er å fortelle sine velgere hvorfor de valgte å gjøre de reduksjonene de gjorde fordi økonomien i bydelen krever reduksjoner.

I åpenheten og offentlighetens navn så burde alle slike møter være offentlige og åpne. I all den tid premissene for et budsjettarbeid holdes hemmelig så er hele budsjettarbeidet en lukket affære. Borgerne blir presentert for et ferdig vedtatt budsjett og det er hva de får vite om budsjettbehandlingen slik det fungerer i dag. Som politiker er du valgt av borgerne for å representere borgerne, det at de med denne praksisen ikke får vite hva ”deres” representanter stemmer i prioriteringssaker eller hvilke saker de spiller inn som særskilt viktige eller hva de prioriterer som salderingsposter så har vi ikke lengre et åpent demokrati. Dette er et problem.

Det har vokst seg fram en ukultur hvor de fleste partiene synes det er så mye mer behagelig å kunne gjemme seg bak ”formøte”-metodikken og andre metoder for å kreve møter lukkede for borgerne, enn å faktisk vise hvilke prioriteringer de vil gjøre, både i gode og mindre gode dager. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å sitte og prioritere kutt i offentlige budsjetter, men når vi ikke har mer penger å rutte med så må vi allikevel gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Det er noe i det presten sier om ”gode som onde dager”..

SV og oljeutvinning i Lofoten Vesterålen.

mai 27, 2009

I Dagbladet står det å lese at «det blir tøffe tak mot Jens med et stort bildet av Kristin Halvorsen. Jeg stiller meg spørsmålet, hvor mye troverdighet har SV på miljøsaker etter at de i regjering gav konsesjon til utbygging av Goliat? Dette også uten elektrifisering men med eget gasskraftverk uten CO2-rensing ute på anlegget. Det er i og for seg greit at SV går til valg på nei til oljeleting i Lofoten og Vesterålen, men dersom de ikke tør sette ned foten for Goliat, hvordan skal man da ha troverdighet i forhold til Lofoten Vesterålen.

Det morsomme paradokset er at dersom SV faktisk mener for alvor at vern av Lofoten Vesterålen er så viktigs å burde de anbefale sine velgere å stemme Venstre siden Venstre er garantisten mot oljeutvinning i disse sårbare områdene. En stemme til SV vil være en stemme til en fortsatt rød-grønn regjering som med Arbeiderpartiet i spissen ikke bryr seg en millimeter om miljøet. Se bare for eksempel på Goliat, Tjæresandprosjektet i Canada, Kårstø uten CO2 rensing med mer. Venstre var medlem av en regjering som ble historisk som den første til å gå av på en miljøsak. SV virker å være så fornøyd med regjeringsmakt at de gjerne svelger kameler mothårs til frokost, middag og kvelds. Venstre vil også ha regjeringsmakt for å endre verden, men likheten mellom de to partiene stopper omtrent akkurat der. For Venstre vil det være uaktuelt å sitte i en regjering som går inn for ut utbygging av Lofoten Vesterålen og dette vet Høyre veldig godt. KrF og Venstre er klare motstandere mens dette ikke er en sak som er viktig nok for Høyre til å ikke akseptere et veto fra Venstre og KrF i et regjeringssamarbeid. Derfor bør de som bryr seg om vern av Lofoten og Vesterålen heller gi sin stemme til Venstre enn til SV.

Solheims janusansikt

mai 21, 2009

Løftene var mange og klare når den rød-grønne regjeringen tiltrådte, spesielt var det mange fagre og fine løfter om miljø- og klimasatsningen. Derfor er skuffelsen også enorm når løfte etter løfte brytes og miljøpolitikken blir dårligere og dårligere.

Det paradoksale i hele situasjonen er at miljøvernminister Solheim virker å bruke all sin tid på å advare oss mot Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og andre som han mener er klimaverstinger, samtidig som hans egen regjering:

  • Vedtar utbygging av Goliat
  • Åpner gasskraftverk på Kårstø uten CO2-rensing
  • Velsigner StatoilHydros engasjement i Tjæresandprosjektet i Canada
  • Månelandingen på Mongstad

Det er åpenbart at Solheim forsøker å fremstille SV som et miljøparti, men når du sitter som miljøvernminister og blir presset fra skanse til skanse i monumentale miljøsaker så blir det nesten litt patetisk å si at en stemme til SV er en stemme til bedre miljø- og klimapolitikk.

Dersom du er så opptatt av klima- og miljøpolitikk så burde du bedt borgerne stemme på Venstre, Erik Solheim. Sentrumsregjeringen til Bondevik ble historisk som den første regjeringen som noensinne har gått av på en miljøsak, Venstre la det som et ufravikelig krav at man kunne ikke sitte å administrere en utbygging av gasskraftverk uten CO2-rensing. I Venstre er ikke fagre løfter om miljø- og klimapolitikk kun for festskrifter, men noe man står ved.

Regjeringen og miljøvernminister Solheim vil redusere norske klimagassutslipp. Dette er kjempeflott, men hvorfor tillater man da utbygging på Goliat? For å gjøre ting verre så er byggetillatelsen gitt uten krav om elektrifisering, slik at man istedenfor bruker gasskraft uten CO2-rensing. Dette er jo selvfølgelig ikke noe problem, Norge skal allikevel være et foregangsland på miljø gjennom kjøp av klimakvoter fra andre land. Miljøpolitikken til de rødgrønne og Solheim baserer seg altså i all sin helhet på kjøp av syndeforlatelse i form av klimakvoter fra andre land. Som bistandsminister finner Solheim sikkert en fin måte å ta kreditt for dette på også, kjenner jeg han rett. Utfordringen er at klimagasser ikke kjenner landegrenser, og Norge må sammen med alle andre land redusere sine utslipp.