Posts Tagged ‘Elvestuen’

Valget og den politiske framtiden i Norge.

september 20, 2009

Da er stortingsvalget over og de rødgrønne vant flertall for fire nye år med utvidelse av staten, manglende satsing på miljø og kunnskap, samt ingen plan for verdiskapning i Norge.

Hele veien inn til siste uken før valget virket det som folket var klare på at de ønsket en borgerlig regjering. Så skjedde det noe. Venstre begynte falle, omtrent fra dag til dag, på meningsmålingene. Hva var det som skjedde?

Foranledningen til dette forteller om en strategi fra Stoltenberg og AP om å gjøre dette valget til et valg mellom fortsatt rødgrønt styre eller et borgerlig kaos med FrP enten i regjering eller i en sentral maktposisjon. Hele sommeren og de første ukene gjennom valgkampen hørte vi ikke om annet enn ”Jens eller Jensen”, som ble nærmest for en mantra å regne. Mot slutten av valgkampen hadde Lars Sponheim klart å manifestere en forståelse for at det fantes en tredje vei, en ”Bondevik III” bestående av Høyre, KrF og Venstre. Plutselig var Erna Solberg en tredje statsministerkandidat. Dette forkludret virkelighetsbildet til Stoltenberg på en slik måte at det var essensielt å sette alle kluter til for å knekke Venstre og ”det tredje alternativ”. Følgelig kan det virke som at AP den siste uken, etter at Sponheim hadde klart å depolarisere den politiske virkelighetsforståelsen, besluttet å sette alle ressurser inn på å riste Venstre i fillebiter, dette var en strategi som åpenbart fungerte veldig bra da ”en stemme til Venstre er en stemme til FrP” ble sementert blant borgerne. Følgelig valgte mange velgere, spesielt i distriktene, å stemme taktisk ved å gi sin stemme til Arbeiderpartiet, og kanskje noen til SP og SV.

På den andre siden virket det som Erna Solberg og Høyre hadde store problemer med å velge samarbeidspartnere de neste fire årene. Høyres strategi om en bred borgerlig allianse feilet på alle måter. Først hadde vi det etter hvert så berømte VG-bildet av Solberg sammen med Høybråten og Sponheim, hvorpå hun dagen etter måtte løpe til Siv Jensen og si at dette slettes ikke var et partnerskap fra Høyre sin side. Som venstremann må jeg si at frustrasjonen var rimelig høy, mens jeg samtidig kan innbille meg at forundringen nok var mer gjeldende blant borgerne, hva var det egentlig Høyre ville? Etter valget framstår Høyre som en valgvinner, men er de egentlig det? De gikk til valg på borgerlig flertall og ny borgerlig regjering, men feilet begge steder, hvorfor? Jeg lurer litt på hva Høyres strateger hadde inhalert den dagen de besluttet å fortsette pushe en bred borgerlig allianse. Høyre og FrP var egentlig aldri i nærheten av et flertall alene, dette burde vært første, eneste og siste varsel til Høyre om hvilke partnere de burde ha valgt for å sikret et borgerlig flertall ved valget.

Høyre gjennom sin udugelighet, AP gjennom sin ekstremt vellykkede kampanje klarte på hver sin side å skvise Venstrevelgere til enten å velge AP dersom de kom fra distriktene, eller Høyre dersom det var byliberale velgere. Resultatet ble 3.9 prosent for Venstre og takk og farvel til et borgerlig flertall de neste fire årene. Arbeiderpartiet lyktes med sin strategi, det var å knekke et borgerlig flertall gjennom å angripe det ”svakeste punktet”, Venstre. Høyre dreit seg ut gjennom å filleriste Venstre på en slik måte at det som gjennom de siste 3 årene virket som et stabilt borgerlig flertall ble ødelagt. Venstre forsøkte tidlig i valgkampen å profilere seg på politikk framfor regjeringsprat, men ble til slutt skvist fra begge sider på en slik måte at velgerne ble livredde for å stemme på partiet grunnet usikkerhet om hvem Venstre ville støtte. Venstreorienterte velgere gikk til AP mens de høyreorienterte borgerlige velgerne gikk til Høyre. Resultatet ble et Venstre under sperregrensen og fortsatt fire nye år med rødgrønt flertall.

Hva er så veien videre? Det interessante i framtiden blir hvorvidt Venstre klarer å reise seg og gjenerobre en sentrumsposisjon i norsk politikk. Det er åpenbart at det finnes handlingsrom i sentrum av norsk politikk, så er spørsmålet om Venstre klarer å ta tilbake den plassen og denne gangen gjøre den til sin for godt. Det kan virke som at det sosialliberale Venstre ble ofret av Arbeiderpartiet i et større bilde for å hindre at man fikk det ytterliggående, populistiske FrP i nærheten av regjeringskontorene.

Etter et valg hvor Venstre på mange måter har blitt kasteball mellom både Arbeiderpartiet og Høyre så blir på mange måter spørsmålet hvem Venstre eventuelt skulle samarbeide med dersom man skulle klare komme tilbake med en viss representasjon på Stortinget og manifestere seg som et sentrumsparti. Det eneste klare utgangspunktet til Venstre er en klar avstandstagning fra FrP, samtidig som man kanskje for tiden ikke har det beste forholdet til hverken AP eller Høyre heller. Det er rimelig åpenbart at behovet for nytenkning er tilstede og nye allianser må tegnes opp.

Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta for Venstre å komme tilbake og når de kommer, hvem de skal orientere seg mot på kort og lengre sikt. Flere mennesker, både i AP og i Venstre har tatt til orde for en bred sentrumsallianse bestående av AP, Venstre og Høyre samt kanskje også KrF. Dette er en spennende tanke for nytenkende og liberale mennesker, spørsmålet er bare hvor lang tid en slik tanke vil ta for å modnes i de forskjellige partiene og hvilke målsetninger og forutsetninger en slik allianse skulle ha.

Det er åpenbart at en så bred allianse med en mandatfordeling i nærheten av den man har i dag nødvendigvis vil se dagens lys utelukkende for å være en effektiv stopper for FrP og den populismen de representerer. Etter at faren med FrP er avverget tror jeg en slik allianse nok vil bryte sammen fordi det etter hvert vil være for mange interne uenigheter til at man klarer finne de riktige løsningene. Resultatet vil nok være at man igjen uansett har klart å utslette den polariseringen man har sett forsøk på i denne valgkampen. Det finnes ingen eksistensgrunnlag for et topartisystem i Norge, og dette tror jeg vil bli mer og mer tydelig i tiden som kommer, hverken strukturen eller borgerne er klare for et topartisystem.

Advertisements

Reymert og SV sine miljøløgner, del 1.

august 28, 2009

«Hvorfor SV er et mer troverdig miljøparti enn Venstre» heter en bloggpost skrevet av Ingvild Reymert. Man trenger strengt tatt ikke mentalkapasitet på nivå med Einstein for å forstå hva hun forsøker å si, men hele innlegget blir relativt pinlig lesning full av faktafeil og påstander som ikke holder vann.

I uprioritert rekkefølge vil jeg ta for meg hennes påstander først;

  • «Venstre er uklare på hvilken regjering man vil støtte”.

-Venstre er klinkende klar på at den eneste regjeringen man vil støtte er en regjering bestående av Venstre, KrF og Høyre. Venstre vil ikke støtte noen slags form for regjering hvor FrP er en del av den, ei heller en regjering som SV er en del av.

  • «Venstre er også ihuga fan av frihandel, selv om vi vet at økt verdenshandel er en stor bidragsyter til klimagassutslippene og en stor trussel mot miljøet».

–         Når i alle dager har frihandel ført til økt verdenshandel? Frihandel er en form for handel uten hindringer eller fordeler i form av tollbarrierer og andre handelsvridende virkemidler. Hvordan dette har noe med økt eller redusert verdenshandel er for meg en fjern tanke. Forøvrig kan det legges til at jeg ikke oppfatter SV som noen motstander av frihandel i det siste.

Så til Reymert sin forherligelse av SV og deres resultater innen miljøpolitikken den siste fireårsperioden.  For det første så har ikke SV stoppet noen slags form for oljeboring i Lofoten og Vesterålen, snarere tvert imot. I skrivende stund foregår det seismikkskyting i det aktuelle området. Det vil si at oljeselskaper, med miljøvernministerens velsignelse, leter etter olje i områdene. Dette er noe ganske annet enn det Reymert forsøker gi inntrykk av, at SV har stoppet oljeboring i Lofoten Vesterålen. For hvorfor skal man bedrive seismikkskyting om hensikten ikke er å bore etter olje i det aktuelle området?

Det er prisverdig at SV også har bevilget 3 milliarder i året til å berge regnskogen, men det blir litt på feil premisser i all den tid SV også mener at klimakrisen løses ved å kjøpe klimakvoter fra andre land framfor å ta klimakutt i Norge. Klimagassutslipp kjenner ingen landegrenser, derfor er det viktig å fokusere på faktiske reduksjoner i utslippene. Her kjøper SV seg billig syndeforlatelse gjennom å kjøpe andre lands rett til å forurense. Dette er jo også besynderlig for et parti som har miljøvernministeren og bistandsministeren i samme person. Gjennom å kjøpe andre lands rett til å forurense så hindrer man også effektivt andre lands muligheter til å utvikle en industri og en egen lønnsom økonomi.

Jeg vil også spørre Reymert hva SV har gjort med Kårstø og Mongstad, når det gjelder CO2-rensing? Eller hva med å velsigne HydroStatoils involvering i tjæresandprosjekter i Canada? Er det slik at SVs grunnleggende filosofi dreier seg rundt ”out of sight, out of mind” – tankegangen?

Eller hva med Goliat? SV nevner aldri Goliat når de forteller om sin egen fortreffelighet innenfor miljøpolitikken. Goliat er planlagt midt i Barentshavet, eller matfatet til den siste bærekraftige torskestammen som finnes i verden. Ikke bare har de gått inn for Goliat, de har heller ikke satt noen krav om elektrifisering av sokkelen, så energien på Goliat hentes fra gasskraftverk ombord uten noen krav til rensing. Omtrent i samme åndedrag som de åpnet for Goliat så slengte de også på Jan Mayen, slik at man kan drive oljeutvinning på og rundt Jan Mayen, enda et sårbart område i nord. Hva er det for miljøparti?

Dette er bare noen eksempler på ting som SV gjerne ikke vil snakke om når de forsøker gi inntrykk av at de er så fantastisk dyktige  på miljø, eller hvor mye de har fått til i regjering med AP. For å si det slik, jeg er sikker på at SV har gått imot mye av det jeg har listet opp over, men de har tapt med stil i forhandlingene med AP og SP. Derfor er det så underlig at Reymert forsøker si at SV i regjering med AP og SP vil være noe som helst bedre enn Venstre i regjering med KrF og Høyre. I den sistnevnte konstellasjonen vil man i hvert fall ha to partier som er opptatt av miljø, mens SV er sørgelig alene om å tenke miljø sammen med AP og SP. Denne regjeringen har for øvrig også satt ny norgesrekord i antall konsesjoner på norsk sokkel, hvordan harmonerer dette med miljøpartiet SV?

For å fortsette påpeke Reymerts lemfeldige omgang med sannheter så kan vi se på klimaforliket som ble inngått mellom alle de seriøse partiene på Stortinget i fjor. Når regjeringspartiene møtte Høyre, KrF og Venstre så ba miljøvernminister Solheim Venstre, sammen med KrF og Høyre, om å dempe sine krav og forventninger fordi man aldri ville kunne klare levere, hvordan harmonerer dette med det ambisiøse miljøpartiet SV?

Det er skuffende at Reymert, som jeg personlig trodde hadde litt over gjennomsnittet med kunnskap og forståelse forsøker å svartmale Venstre som miljøparti samtidig som hun forherliger et SV som miljøbevegelsen også påpeker at er veldig langt unna å levere i henhold til forventninger og løfter. Om det er noen som har et forklaringsproblem innenfor miljøpolitikken så er det SV og ingen andre. Min oppfordring til Reymert og SV er å slutte ljuge om Venstre og heller fokusere på å levere i henhold til egne løfter og påstander.

Med et ønske om en fortsatt god valgkamp,

Torkild Strandvik.

Studentene blir sett!

juli 17, 2009

I dagsavisen fredag 17.juli krever studentene, gjennom Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), å bli sett. De henviser til debatten mellom statsråd Tora Aasland fra SV og Høyre-nestleder Jan-Tore Sanner om høyere utdanning som har gått i Dagsavisen gjennom denne uken.

Venstre ser forskning som en forutsetning for ny kunnskap og kritisk refleksjon og for å utvikle frie, tenkende borgere. Vi vil styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. For å hjelpe studenter til å fokusere på studier helt til man er ferdig med siste eksamen så vil Venstre gi studielån og stipend 11 måneder i året. Venstre vil legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger per år og fjerne kostnadsgrensen.

En god studiefinansiering og en bedre studentvelferdspolitikk er viktig for å sikre alle den samme adgangen til utdanning og kunnskap. Venstre vil videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning. Studenter skal ikke betale skolepenger på statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat høyere utdanning må få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner.

Studenters læringsmiljø er viktige for Venstre, derfor er det også essensielt at vi får på plass en egen lovbestemmelse om læringsmiljø for studenter som inkluderer fleksibilitet ved fødsel eller sykdom hos studenter, samt sikrer forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø.

Ingjerd Lindeland i NSU og Ina Tandberg i StL krever å bli sett. Venstre ser dere, men har dere sett Venstre? Debatten om høyere utdanning bør inneholde andre aktører enn arvtageren til ”hvileskjær”-Djupedal og ”skattelette”-Sanner. 40.000 studentstemmer til Venstre vil kunne tilføre mye innflytelse og riktige prioriteringer i Stortinget den neste fireårsperioden,  spørsmålet er om studentene har sett Venstre?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Blogglisten

Regjeringsprat

juli 16, 2009

Siden det er sommer og det meste står stille så kan jeg benytte anledningen til å skrive litt om valget og hva som mest sannsynelig kommer til å skje etter 14.september.

Gitt forutsetningen at man får et borgerlig flertall etter valget, samt at Høyre og Fremskrittspartiet ikke får rent flertall alene vil mest sannsynelig følgende scenario utspille seg. Jens og Arbeiderpartiet vil ikke være interesserte i å sitte med regjeringsmakten når man har et borgerlig flertall i stortinget, derfor vil Jens søke avskjed hos kongen og peke på Siv Jensen som den største aktøren i en borgerlig konstellasjon. Siv Jensen vet at Venstre sammen med KrF, AP, SV og SP vil stemme ned tiltredelseserklæringen hennes og derfor vil hun si til kongen at han må snakke med Erna Solberg.

Kongen vil så ta kontakt med Solberg som da vil forsøke danne regjering med Venstre og KrF. Jens og Arbeiderpartiet vil ha mye lettere for å akseptere en slik regjering enn en regjering med FrP. I valget mellom disse to borgerlige alternativene vil Jens velge det ”lesser evil” i hans øyne og dermed gi flertall for tiltredelseserklæringen til Erna Solberg. Fordelen, og ulempen om du vil, med Arbeiderpartiet er at de har en tradisjon for partipisk slik at parlamentarisk leder i AP til enhver tid har hele partigruppen med seg i voteringer. Dermed er det duket for en ny Høyre/sentrumsregjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. Dette vil på langt nær være den største blokken i det politiske landskapet, men det vil være den mest styringsdyktige med handlingsrom både til høyre og venstre for seg.

Den store jokeren her vil være FrP. Mest sannsynelig vil Siv Jensen opptre med en harmdirrende tone og være sjokkert og indignert i lengre tid fremover, siden hun som den største på borgerlig side ikke kommer inn i en borgerlig regjering. Jensen vil stå overfor en situasjon hvor hun kan velge å gjøre FrP til en konstruktiv samarbeidspartner for en borgerlig regjering, eller oppføre seg som en trass liten treåring overfor regjeringen. Det er ingen tvil om at hun har mest å hente på å vise storhet og bidra konstruktivt til å skape god politikk for Norge de neste fire årene, både fordi hun da vil vise en side av FrP man så alt for sjelden har sett, men man kan heller ikke utelukke at hun isolerer seg fullstendig og tvinger regjeringen til å søke budsjettsamarbeid med AP.

Jeg tror og håper at FrP vil vise storsinnethet fordi de åpenbart har mest å tjene på det i det lange løp, om fire år kan det godt være at FrP sammen med Høyre kan oppnå rent flertall og da få sin etterlengtede inntreden i regjeringskontorene. Ved å tvinge en Høyre/sentrumsregjering til å søke budsjettsamarbeid med AP så svikter FrP borgerlig side og de vil indirekte gi AP stor påvirkning på den politiske kursen de neste fire årene, samtidig som de vil marginalisere sin egen påvirkning.

Polarisering i kulturpolitikken.

juli 6, 2009

Både Siv Jensen og Trond Giske virker å ha en viss egeninteresse i å polarisere kulturpolitikken. De vet at begge vil tjene på å holde kulturdebatten seg imellom uten å la andre med mer nyanserte syn på kulturpolitikk få delta.

Jensen vil gjerne fjerne det meste av statsstøtte til kulturlivet i Norge fordi hun ser at Heidi Hauge, Sputnik, Ole Ivars og annen bensinstasjonsmusikk ikke mottar støtte men allikevel selger godt av CD`er til 50 kr stykke når den jevne FrPer skal på campingtur til Sørlandet.

Giske vil gjerne samle all makt i kultur-Norge direkte underlagt seg selv slik at han kan få lov til å definere hva som er god kultur og hvilke folk som skal hjelpe han bestemme hva som er god kultur. Summa summarum så har vi Giske som ønsker å sentralisere og drive mikro- management i kulturlivet, og Jensen som vil fjerne all statlig støtte til kulturlivet.

Det finnes alternativer, gode alternativer. Et desentralisert kulturliv er et levende kulturliv. En klok mann sa en gang at kunsten med politikk er å gi folket det de ikke visste de ville ha. Det samme kan sies om kultur og derfor er det så viktig med desentralisering i kulturlivet. Det finnes veldig få eksempler på kunstnere som har kommet seg fram uten noen form for støtte, være seg om det er fra private sponsorer eller gjennom offentlige støtteordninger, derfor er det også veldig viktig at vi legger til rette for ordentlige støtteordninger for kunstnere.

De siste årene har vi sett flere og flere bra norske filmer bli produsert, dette er et resultat av målrettet satsning rundt en filmskole som utdanner dyktige produsenter og regissører samtidig som man gjennom statlige støtteordninger er med på å bære risikoen for større filmprosjekter. Dette har blant annet resultert i Max Manus, som jeg tror de fleste vil si er en virkelig bra film.

Et annet eksempel på Trond Giskes sentraliseringsbehov gir seg også utslag i hans iherdige kamp for samlokalisering av Nasjonalmuseene til Vestbanen. Kunstmiljøet selv, med bred støtte fra folket, vil gjerne beholde Nasjonalgalleriet i dets historiske bygning på Tullinløkka. Det er trist at debatten rundt framtiden til Nasjonalmuseet blir behandlet i et underutvalg i regjeringen og ikke i Stortinget slik at man kan få en åpen og bred debatt rundt temaet og innholdet.

De som er opptatt av at kultur skal være mer enn Heidi Hauge til en femtilapp på nærmeste Shellstasjon og de som mener at god kultur ikke kan vedtas i regjeringskontorene bør åpne øynene for alternativer til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vil du vite mer om Venstres kulturpolitikk kan jeg anbefale deg å lese mer her.

Hvorfor skal du stemme Venstre 14.september?

juli 2, 2009

Venstre vil ta steget inn i lavutslippssamfunnet og kunnskapssamfunnet mens vi fornyer velferdssamfunnet. Hva mener jeg så med dette?

Lavutslippssamfunnet

Det er en stor sannsynlighet for at menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å sette uslettelige spor på kloden. Den globale temperaturen øker stadig raskere samtidig som vi forbruker mer og mer uten noen plan for bærekraftig utvikling. Dette er vår tids største utfordring og vi må handle nå.

Venstre vil:

  • Redusere norske klimagassutslipp med 25% innen 2020
  • Belønne miljøvennlig livsstil med overgang fra skatt på arbeid til skatt på forurensing
  • Forby nysalg av biler som kun går på bensin og diesel fra 2015
  • Investere tungt i kollektivtrafikk og spesielt tog slik at dette kan bli konkurransedyktig med fly mellom de største byene i Sør-Norge
  • Innføre belønningsordninger for de som velger å sykle til jobben der hvor det er hensiktsmessig

Kunnskapssamfunnet

Veien ut av finanskrisen og energikrisen ligger i satsing på fornybar energi og miljøvennlige arbeidsplasser. Venstre vil styrke satsingen på forskning og utvikling i Norge samtidig som vi vil legge til rette for nye grunderbedrifter. Ny verdiskapning kommer ikke fra offentlige kontorer men fra private bedrifter, derfor vil Venstre satse på nye bedrifter og spesielt innenfor fornybar energi. For å få til dette trenger vi også et krafttak innenfor utdanningssektoren, både med tanke på elever, studenter og lærere.

Venstre vil:

  • Innføre kompetanseår for lærere slik at de får jevnlig faglig påfyll
  • Gjeninnføre friskoleloven og øke finansieringen av friskoler til 90%
  • Innføre 11 måneders studiefinansiering
  • Innføre næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende på linje med minstefradraget
  • Gi studenter som starter for seg selv innen 7 år etter utdannelse utsettelse på studielånet med inntil 3 år og rentefritak

Velferdssamfunnet

Venstre har ingen tro på at staten alene er løsningen i velferdssamfunnet. Vi vil sette borgeren i sentrum og rundt borgeren skape de beste løsningene, dette kan være offentlige tilbud, private tilbud eller at familien tar permisjon med økonomisk støtte for å ta seg av sine egne. Med et fødselsunderskudd blir det også viktig at vi i framtiden klarer å trekke til oss folk som har lyst å komme til Norge og jobbe, spesielt innenfor helse og eldreomsorg. I dag bruker små kommuner mye penger på administrasjon sammenlignet med hva man bruker på tjenesteproduksjon, Venstre ønsker sterkere kommuner som skal få mer penger til eldre, helse, barnehager og skoler.

Venstre vil:

  • Ha større kommuner som gir mer penger til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon sammenlignet med dagens kommunestruktur.
  • Ansette flere leger og sykepleiere på sykehjem med spesialkompetanse.
  • Utvide dagens tannhelseordning med større statlig delfinansiering.
  • Stimulere til at man ansetter pensjonister i deltidsstillinger, for eksempel gjennom reduksjoner i arbeidsgiveravgiften.
  • At fastleger kan gi substitusjonsbehandling uten å først måtte søke NAV.
  • Tillate forsøksordning med heroinassistert behandling for de tyngste rusmisbrukerne der hvor ingenting annet har vist seg å fungere.

Mer informasjon om Venstre finner du her.

Godt valg!

Om åpenhet og offentlighet

juni 12, 2009

De siste dagene har så godt som alle riksdekkende aviser skrevet i det store og brede om forsvarets overvåkning av landets politiske ledelse, muligens også kongefamilien.

Jeg blir skremt, virkelig skremt, av å høre hvordan Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FOST) har opptrådt som en slags parallell sikkerhetstjeneste rettet mot det sivile Norge. Det at enkeltelementer innad i Forsvaret har hevet seg over norsk lov og ulovlig avlyttet politisk ledelse minner mest om tilstander vi kjenner fra andre land vi helst ikke liker å assosiere oss med. Etter hva jeg har klart å forstå så henger denne praksisen sammen med navneskiftet organisasjonen gjorde og hvor de gav seg selv utvidede fullmakter i forhold til å fungere som en sikkerhetstjeneste.

De andre sikkerhetstjenestene vi har her i landet har selv uttrykt en viss skepsis og undring over hvilke fullmakter og hvilket virkeområde FOST har hatt. Organisasjonen sorterer visstnok direkte under Forsvarsdepartementet som igjen er politisk ledet. Det jeg ikke kan få meg til å forstå er hvilken rolle, myndighet og mandat denne organisasjonen har. Dette kommer klart fram når vi leser at FOST har drevet utstrakt overvåkning av landets politiske ledelse. Vi kan ikke ha det slik i Norge at man har parallelle organisasjoner som lever og fungerer på siden av alle hierarkistiske modeller. Det blir ganske spesielt når statsministeren overvåkes uten viten av en organisasjon som sorterer under hans politiske ledelse.

Norge er et land hvor offentlighet, åpenhet og gjennomsiktighet er noe som preger samfunnet, derfor er det ekstra skremmende at en slik sak rulles opp. Offentlighet og åpenhet er noen av de bærende fundamentene i et relativt velfungerende norsk demokrati. Derfor er det så essensielt at man har demokratisk og politisk kontroll med landets sikkerhetstjenester. Man skulle tro at vi hadde lært av ”Stay Behind”-saken fra nittitallet, men så virker ikke å være.

Det er nå viktig å få alle kortene på bordet slik at vi kan få oversikt over omfanget av situasjonen. Deretter er det essensielt at man har en god og grundig gjennomgang av FOST og deres mandat som etteretningsorgan. Det kan ikke være slik at vi har organisasjoner som lever fritt på utsiden av hierarkistiske modeller og hvor det ikke finnes noen politisk ledelse som har oversikt og styring.

Datatilsynet leverer på personvern!

juni 9, 2009

Dagbladet skriver i dag om Datatilsynet som pålegger alle internettleverandører å slette persondata etter tre uker. Dette er fantastiske nyheter for oss som er opptatt av personvern. Politiet kommer raskt på banen og klager sin nød samtidig som de kaller det en ”gavepakke til de kriminelle”. Det politiet åpenbart ikke forstår er at de lett kan få fullmakter til å gjennomføre overvåkning ved spesielle tilfeller, men at man setter en stopper for blankofullmakten til å overvåke Ola og Kari Nordmann og deres nettvaner.

Det er en lett å tenke seg at det selvfølgelig er greit om politiet skal ha fri fullmakt til å overvåke hvem de vil når de vil for å kunne hindre kriminalitet, men det er også noe som heter personvern. I dag har ikke politiet myndighet til å drive overvåkning av folk i deres hjem med avlyttingsutstyr og spionkameraer, men de mener åpenbart at det er greit å få frie rettigheter til å kunne overvåke nordmenn i deres hjem over internett?

Jeg er medlem i Venstre, og partiets politikk for personvern er èn av årsakene til at jeg er venstremedlem. Internett gir uante muligheter, også muligheter for overvåkning, mistanke og mistillit. Det viktigste man kan gjøre i politikken er å verne om internett og sørge for at borgerne har samme friheter og rettigheter på internett som ute i det virkelige samfunnet.

I sin iver etter å gjøre godt, virker det som politiet ber om en presedens som er ganske skremmende i all den tid man tilsidesetter borgernes rettigheter til personvern.

Heldigvis har vi et sterkt og tilstedeværende Datatilsyn i Norge som følger opp og passer på våre rettigheter og friheter til personvern også på internett.

Det er også blitt nevnt i debatten at mange land velger å følge EU sitt Datalagringsdirektiv. Heldigvis har ikke Datalagringsdirektivet blitt ratifisert i Norge og forhåpentligvis konkluderer man med at det ikke er EØS-relatert slik at vi slipper å ta stilling til det, siden det finnes nok av politiske partier i Norge som er glad i sentralstyring og overvåkning.

For alle frihetselskende mennesker som setter personvernet høyt vil jeg anbefale denne linken.

Lovløse tilstander på internett.

juni 2, 2009

I dagens nettutgave av Dagbladet skrives det om at ”fildelingsjegerne” i advokatfirmaet Simonsen har søkt om forlenget konsesjon til å overvåke fildelere og fungere som politi og påtalemakt på internett. Hva er det egentlig som skjer med politikerne og Datatilsynet når man åpenbart har et slikt hull i lovverket?

Det bør være klinkende klart at aktiviteter som foregår på norsk territorie skal underlegges norsk lov og norsk politi. Slik det har foregått til nå hvor advokatfirmaet Simonsen har fått utvidede fullmakter til å leke politi på internett og overvåke privatpersoner i deres egne hjem kan vi ikke ha det. Hva blir det neste steget dersom dette her får lov til å skape presedens? Det er en relativ skremmende tanke. For det første så er det personvernprinsippet, private aktører har nå fullmakt til å overvåke deg og din aktivitet i ditt hjem. Hvor er personvernet? Samtidig er det sterkt bekymringsverdig at man plutselig har en slags privat franchise av det å drive etterforskning og påtale som ellers i kongeriket kun er tillagt politiet i henhold til norsk lov.

Jeg håper vi med det første kan få på plass et lovverk som klart og tydelig regulerer etterforskning og påtalemyndighet også på internett og som er klinkende klar på at dette kun skal kunne tillegges politiet og ikke private aktører som et hvilken som helst advokatfirma eller lignende. Venstre har vært veldig tydelige på dette og jeg håper resten av det politiske miljøet på Stortinget kan slutte seg til Venstres politikk på området og få på plass et regelverk som fratar private aktører enhver mulighet til å etterforske og overvåke på internett etter eget forgodtbefinnende. Det offentlige, representert ved politiet, har klare retningslinjer i forhold til skjellig mistanke og helt sett med regler de er nødt til å følge i sin kriminalitetsbekjempelse. Det at private aktører som ikke er bundet av et slikt regelverk skal få lov til å fungere som et slags politi på internett er sterkt bekymringsfullt.

Slike konsesjoner er en sterk svekkelse av rettsstaten og definitivt ikke noe som er et land som Norge verdig. I likhet med Ove Skåra i Datatilsynet skulle jeg gjerne sett at flere norske politikere kom på banen og tok tak i saken slik at vi fikk på plass et rammeverk som sikrer personvernet og rettsstaten også på internett. Det må bli slutt på at advokatfirmaer skal få myndighet til å på eget initiativ kontakte internettleverandører for å få utgitt eiere av IP-adresser som de mener de kan knytte til fildeling og annen aktivitet på internett.

Jeg er glad for at mitt parti, Venstre, i hvert fall har tatt tak i situasjonen, så får jeg håpe andre også følger etter.

4-20-20 – Venstres togsatsing.

juni 2, 2009

Venstre har lansert en kampanje som man kaller 4-20-20. Dette er en kampanje for å investere i utbygging av jernbanenettverk fram mot 2020 for å få på plass en infrastruktur til å kunne kjøre tog mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim på 4 timer, samt Oslo-Kristiansand på 3 timer.

Totalt sett vil dette etter omtrentlige beregninger beløpe seg til 45 milliarder i nyinvesteringer over to stortingsperioder frem til 2020 for å nå målet om 4 timers ruter fra Oslo til Bergen og Trondheim samt 3 timers rute fra Oslo til Kristiansand.

Dette er et kjempeløft som vil gjøre toget til et konkurransedyktig alternativ til fly mellom de største byene i Sør-Norge. Fire timer vil være omtrent samme tid som man bruker fra Oslo S til Gardermoen, innsjekking, ombordstigning, flyturen, landing og reise fra for eksempel Flesland til Bergen sentrum. Muligens vil fire timer være litt lengre tid men samtidig så sitter man komfortabelt på toget hele veien og har mulighet til jobbe eller slappe av mens toget tar deg direkte fra A til B istedenfor å hele tiden måtte stå på farten.

Deutsche Bahn har gjort en undersøkelse på hvor mye det vil koste å presse togtidene ned i ca. 2 timer og 5 minutter mellom Oslo og Bergen samt 2 timer og 25 minutter mellom Oslo og Trondheim. Dette prosjektet har en kostnadsramme beregnet til 367 milliarder, hvilket er nesten ti ganger så mye som Venstres forslag. Det som er unikt med Venstres forslag ligger i at man til en veldig stor grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, men gjør en del endringer med flere dobbeltspor slik at tog kan passere hverandre uten stopp og noen nye prosjekter der hvor skinnegangen ikke er spesielt praktisk i dag som for eksempel ny Ringeriksbane.

Forskjellen mellom de to forslagene ligger i at Venstre i mye større grad ønsker å benytte seg av eksisterende traseer og gjøre en del oppgraderinger med noen nye delprosjekter der hvor det er hensiktsmessig slik at man klarer beholde flest mulige stopp underveis også. Prisdifferansen er substansiell og gjør at man ikke binder opp midler til tog som istedenfor kan benyttes til skole, helse og eldre. Samtidig sier det seg selv at investeringskostnadene også må reflekteres igjennom billettpriser og da er det rimelig åpenbart at et alternativ som er ti ganger billigere også vil gi rimeligere togbilletter, som er en viktig bidragsyter til å gjøre toget konkurransedyktig.

Uansett hvilken løsning man skulle falle ned på så vil det være et kjempeløft for miljø- og klima. Strekningene mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim er i dag europas mest trafikkerte strekninger og det slippes ut enorme mengder med CO2 i prosessen med å fly passasjerer mellom disse byene. I en tid hvor klimakrisen preger nyhetsbildet og frustrasjonen over dårlige og dyre togtilbud er det viktig å gjennomføre en storstilt satsing på jernbane.

Som en del av den storstilte satsingen på tog som Venstre legger opp til så vil Intercity-triangelet mellom Lillehammer, Skien og Halden bli oppgradert slik at det ikke skal ta mer enn 80 minutter fra Oslo til noen av disse tre byene.  Dette ligger inne som en del av den helhetlige løsningen til Venstre og her vil man merke effekten også før 2020.

Venstre leverer bedre togtilbud til lavere pris samtidig som man beskytter miljøet.