Posts Tagged ‘frihet’

Om situasjonen i Iran

juni 17, 2009

De siste dagers hendelser i Teheran, Iran, har satt dype spor. Gatene fylles av en hel nasjon av mennesker som i en stille protestmarsj demonstrerer for frihet og demokrati. Det stille opprøret blant befolkningen i Iran viser en storhet og en besluttsomhet vi sjelden har sett like til opp igjennom historien. Det store spørsmålet nå er hvorvidt prestestyret klarer å stoppe opprøret slik studentopprøret i Kina ble stoppet i 1989 eller om folket klarer kaste makthaverne og få det demokratiet de har kjempet så hardt og ofret så mye for, slik som vi så det i Øst-Tyskland natt til 10.november 1989 da Berlinmuren falt.

Nåtidens situasjon i Iran ligner muligens mer på situasjonen vi så i Øst-Tyskland enn studentopprøret i Kina. På samme måte som det sovjetkontrollerte styret i Øst-Tyskland ikke hadde legitimitet i folket har heller ikke styret i Iran legitimitet i folket. En liten elite bestående av Ayatollahen som den øverste religiøse lederen for et prestestyre har ikke legitimitet i folket som ønsker frihet fra et moralpoliti som styrer alt fra hvordan de skal kle seg, te seg, hvilke type partner de kan velge, hva de ikke får lov å drikke og hva de kan få se på tv og internett. Det iranske folket ønsker frihet til å velge en ledelse av folket og for folket. Avstanden mellom Ayatollahen og folket virker å ha blitt for stor til at han klarer å forsvare sin posisjon som deres moralske leder. Om Ayatollahen faller vil det være naturlig å tro at strukturene under han også faller og folket vil vinne fram med sitt krav om reelt demokrati.

Det iranske folket er en sterk  og velutdannet kultur med nære bånd til resten av verden. Internett og mobiltelefoner har gjort det teknisk mulig å få samtidsinformasjon ut i det globale nyhetsbildet uten at den politiske ledelsen har vært i stand til å stoppe dette. Det siste grepet har vært å internere eller sende ut vestlige reportere for å begrense troverdig informasjonsflyt ut av landet, men på rekordtid har det sprunget fram massive støttegrupper og aksjoner til støtte for det iranske folket. Situasjonen i Iran er ikke lengre et indre anliggende, det internasjonale politiske miljøet er klar over den dramatiske situasjonen og det er vanskelig for ledelsen å definere virkelighetsbildet som blir presentert for verdensopinionen. Det er nærliggende å tro at dette også er faktorer som vil gjøre det veldig vanskelig å stoppe snøballen som nå har begynt å rulle i gatene i Teheran.

Basert på avstanden mellom ledelsen og folket samt folkets viljestyrke og sympatiske fremferd kombinert med de teknologiske mulighetene til å informere verdensopinionen i samtid fra gatene i Teheran gjør at det er en stor sannsynlighet for at folket vil vinne sin frihet og sitt demokrati før heller enn senere. Vi snakker om et massivt trykk både fra folket internt i Iran og fra politikere og folkemengder verden over som gjør det umulig å slå ned opprøret parallelt med at man kan styre informasjonen som går ut til resten av verden.

Det iranske folket vil vinne fram med sine krav om demokrati og frihet. Vel fortjent, søstre og brødre.

Advertisements

Ytringsfrihet

juni 7, 2009

Nå har vi akkurat passert tjueårsmarkeringen for studentopprøret på den himmelske freds plass og debatten om ytringsfrihet er like levende som den noen gang har vært. Anders Heger sier det godt i Dagsavisen når han sier at ”Ytringsfriheten er ikke endelig bestemt, ikke en egenskap man «har» eller «ikke har». Den er relativ, ikke absolutt. Man kan ha mye eller lite, men man har aldri alt”.  I dagens Norge tar vi mange ting for gitt som andre mennesker hver dag kjemper for med livet som innsats, deriblant retten til fritt å ytre våre meninger.

Vi kan aldri tillate oss å konkludere med at ytringsfriheten er endelig og ferdig definert. Det er en rett som forplikter til kontinuerlig vedlikehold og forsterking. Der hvor Norge er blant de landene i verden med sterkest vern av individers rett til å tale sine meningers mot, kan det være vanskelig å fatte omfanget av truslene mot ytringsfriheten andre steder. Ofte er det slik at man ikke får høre om de menneskene som kjemper hardest, nettopp fordi makten ikke slipper dem til. Med dette i bakhodet kan vi aldri gi opp kampen.

Ytringsfriheten er som en bolle med vann. Bollen kan veltes og alt vannet vil renne ut med èn gang, eller den stå i solen og sakte men sikkert fordampe til alt vannet er borte. Det jeg forsøker si er at den krever stadig vedlikehold og påfyll for ikke å forsvinne. Om man skal dra den enda lengre så er det slik at vi har nok vann i Norge, mens vi også vet at mange andre steder i verden er det knapphet på vann. Vi, som er så heldige å ha nok vann har en moralsk forpliktelse til å sørge for våre etterkommere også har nok vann samtidig som vi jobber kontinuerlig og utrettelig for at andre som trenger det skal få nok vann andre steder i verden.

Uten ytringsfrihet er all frihet kun en illusjon.