Posts Tagged ‘løftebrudd’

Oljesand og dobbeltmoral.

september 23, 2009

Den 13. og 14.september gikk det norske folk til urnene for å velge hvem som skal styre landet de neste fire årene. I valgkampen ble det ikke plass til å diskutere spesielt mye annet enn om det var Jens eller Jensen som skulle styre i Norge den neste fireårsperioden.

Viktige politiske saker som klimakrisen ble det ikke plass til i valgkampen. Miljøpolitikk er alltid et farlig tema for en sittende regjering fordi det er så utrolig lett å peke på alle områdene som blir neglisjert eller alle sakene hvor man har vært nødt til å prioritere arbeidsplasser, økonomisk vekst eller andre hensyn foran miljø. Gjennom å gjøre denne valgkampen til en statsministerduell mellom Jens og Jensen så klarte man effektivt å drepe alle forsøk på å diskutere politikk og spesielt miljø. Den rødgrønne regjeringen har mange svin på skogen når det gjelder miljø- og klimapolitikk, men få er så graverende som dobbeltmoralen man utviser i diskusjonen om oljesand.

StatoilHydro, med den norske stat ved regjeringen som majoritetseier, er tungt inne i oljesandprosjekter i Canada. Utvinning av råolje fra tjæresand eller oljesand som det populært kalles er sterkt forurensende og i tillegg ekstremt kostbart med dagens teknologi. Helge Lund, konsernsjef i StatoilHydro, har forfattet en kronikk til forsvar for sitt engasjement i oljesand i Canada hvor han peker på energirealitetene som selve fundamentet for dette engasjementet. Det paradoksale i denne kronikken er hans ukuelige teknologioptimisme når det gjelder oljesand, mens han er langt mer tilbakeholden i sin optimisme rundt fornybar energi. Dette er trist, men på langt nær så trist som å høre olje- og energiminister Terje Riis-Johansen proklamere at han ”ikke hadde tenkt å legge to pinner i kors” for å stoppe StatoilHydros engasjement i Canada. Dette kan da ikke tolkes på noen annen måte enn at regjeringen støtter StatoilHydro sitt oljesandprosjekt. For dersom de ikke hadde støttet dette så ville de kunnet bruke sin makt som majoritetseier til å stoppe dette prosjektet, noe de altså har valgt å ikke gjøre.

Norge gir gjennom samarbeidet ”Olje for utvikling” bistandsmidler til utvinning av råolje fra oljesand på Madagaskar. Bistands- og miljøvernminister Erik Solheim benekter at Norge støtter dette sterkt forurensende prosjektet og presiserer at Norge bruker sin rolle til å informere og gi råd om miljø samtidig som man ikke kan legge seg opp i hvordan et suverent land velger å utvikle sine naturressurser. ”Vi støtter ikke utbygging av oljesand. Vi vil redusere de negative følgene om et slikt prosjekt skulle bli satt i gang. Vår oppgave er å sette myndighetene på Madagaskar i stand til å forvalte sin egen olje slik at den bidrar til kampen mot fattigdom i landet.” Sier Erik Solheim.

Da blir jeg litt forundret. På den ene siden sier Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at han ikke vil legge to pinner i kors for å stoppe StatoilHydro sitt engasjement i Canada, mens på den andre siden sier Bistands- og miljøvernminister Erik Solheim at man ikke støtter utbygging av oljesand. Spørsmålet blir da hvem av disse to ministrene i den samme regjeringen som taler på vegne av regjeringen og hvem som har rett i sine påstander. Uansett taper miljøet.

Reklamer

Tanker om FrP og uansvarlighet.

juni 19, 2009

Èn ting som slår meg når jeg leser om hvordan de mest velstående i Norge har startet pengegaveaksjon til gode for FrP er hvorvidt dette partiet er for folk flest eller om det er for de aller mest velstående. For historisk sett er det ingen partier i noe land i verden som har klart å være veldig populære både hos de mest velstående, de mindre velstående og alle i mellomsjiktet. Hva er det som får FrP til å klare det som i verdenshistorien vil være unikt?

Norge er i en særstilling, vi har en statsformue som man sjelden har sett sidestykke til. Denne statsformuen vil FrP benytte til å gi skattelette til de rikeste, billigere bensin og billigere sprit som betyr mindre inntekter til staten, samtidig som de vil bruke veldig mye av oppsparte midler til veiprosjekter, sykehjemsplasser, og en hel del andre store prosjekter. Partiet har mange godt utdannede økonomer men allikevel ser de ut til å ha misforstått noen av de enkleste økonomiske prinsipper. Hva skjer om et marked plutselig overøses, jo verdien av varen faller. I dette tilfellet snakker vi om kronekursen, dine og mine penger blir mindre verdt. Det er en grunn til at vi har bred enighet om handlingsregelen i Norge, nettopp for å unngå økonomisk ustabilitet.

Det er ikke smart, det er faktisk veldig dumt, å senke inntektene til staten samtidig som man bruker store deler av oppsparte midler til å finansiere offentlige utgifter. Dette fører det til en økonomisk ustabilitet som på lengre sikt vil være direkte skadelig for den nasjonale økonomien og våre lommebøker. Kanskje kan det være en besnærende tanke å stemme FrP fordi de lover oss alle så mye godt, lavere skatter, billigere bensin, billigere sprit, mer pleie til bestemor, større veier, lengre broer og så videre. Men det kreves faktisk ikke mer enn enkel hoderegning for å forstå at dersom man tjener mindre har man mindre å bruke. Det å ta opp forbrukslån til å finansiere et forbruk man ikke har inntekt til å dekke er heller ikke særlig smart. Dette er i bunn og grunn hva FrP sin politikk går ut på sett gjennom mine øyne.