Posts Tagged ‘miljøvennlig’

Klimakonferansen i København nærmer seg.

oktober 22, 2009

Nå er det ikke lang tid igjen til verdens stater samler seg i København for å diskutere en oppfølger til Kyotoavtalen fra 1997. Allerede fra starten viste Kyotoavtalen sin svakhet gjennom at flere stater, deriblant USA, aldri ratifiserte den og gav sin tilslutning til målsetningene som ble meislet ut. USA følte at de ble tillagt en alt for stor byrde til å kunne gi sin tilslutning til Kyotoavtalen, sammenlignet med andre stater. Dette vil nok også være den store utfordringen med klimakonferansen i København. Det bør være åpenbart at de vestlige landene blir nødt til å ta en større del av ansvaret for kutt i klimagassutslippene sammenlignet med andre land. Den vestlige verden har bygd seg opp til en høy levestandard og gjennom dette i stor grad bidratt til de utfordringene vi i fellesskap står overfor.

Mange snakker om et effektivt kvotesystem og CO2-skatt som løsningen på fremtidens klimautfordringer. Jeg er sterkt uenig i dette. Først fordi jeg overhode ikke har noen tro på klimakvoter. Klimakvoter i sin natur blir litt som å pisse i buksa for holde seg varm, man vet at den umiddelbare effekten blir varme men på sikt vil den ha en selvforsterkende negativ effekt. Hvorfor så? Fordi man uansett hvilken fordelingsnøkkel mellom stater og eventuelt private aktører man blir enig om, ikke vil stimulere til utslippsreduksjon hos vestlige land. Løsningen på klimakrisen ligger i at vestlige land må kutte i sine faktiske utslipp, ikke kjøpe seg et vakkert klimaregnskap gjennom kvoter fra u-land samtidig som man fortsetter å slippe ut klimagasser i like stor skala som før. Dette vil i beste fall kun bidra til å holde u-land nede fordi de umiddelbart vil tjene mer på å selge klimakvoter enn å bruke klimakvoter til å utvikle industri, infrastruktur og velferd.

Klimakonferansen må se klimakrisen og fattigdom i sammenheng og orientere seg deretter. Dette betyr at man er nødt til å forplikte seg til reelle utslippsreduksjoner i den vestlige verden samtidig som man bidrar til å hjelpe andre land til å satse miljøvennlig gjennom utvikling og samfunnsbygging. På denne måten vil man kunne avverge eller begrense klimakrisen samtidig som man bygger en ny økonomi i ikke-vestlige land som er fremtidsrettet og miljøvennlig. Dette vil på sikt bidra til at vi klarer å redusere klimagassutslipp samtidig som den globale velstanden øker. Dette må være målet.

Flere av de raskest voksende økonomiene i verden har fremmet krav til de vestlige landene om at Kyotoprotokollen skal oppfylles som en del av en eventuelt ny avtale. Dette er et godt initiativ som vil presse vestlige land til å starte med tiltak for reduksjoner i sine klimagassutslipp. Samtidig er det fremmet krav om økonomisk bistand fra de vestlige landene til omstillinger hos andre land i en mer miljøvennlig retning. Dette går blant annet på teknologisk bistand. Det er viktig at man her klarer legge fra seg en ”oss og dem”-holdning før man går inn i forhandlingene. Klimakrisen er global og påvirker oss alle sammen i forskjellig grad, derfor er det så viktig at de sterkeste rundt bordet også utviser ydmykhet og fremstår som løsningsorienterte. Byrden ligger på vestlige land med USA i spissen.

Flere har tatt til orde for en global CO2-skatt, det prinsipielle utgangspunktet er bra men man kan fort bli skeptisk til hvordan en slik skatt skal gjennomføres og hvor eventuelle skatter skal gå. Betyr dette at FN skal motta disse CO2-skattene og hvordan skal disse brukes? Er det meningen at disse skal viderefordeles til land som klarer å oppfylle eller overoppfylle sine forpliktelser? I så fall, hvordan skal disse midlene fordeles slik at partene føler seg rettferdig behandlet og på den måten gi systemet legitimitet?

Det er dessverre flere faktorer som peker i retning av at resultatene fra klimakonferansen ikke vil bli så sterke som vi skulle håpet på. Det er vanskelig å se for seg at vestlige land, med USA i spissen er villige til å strekke seg så langt som de trenger å gjøre for å oppnå 2-gradersmålet. Dette betyr at vestlige land innen 2030 er nødt til å redusere sine klimagassutslipp med ca.85% samtidig som man på veien dit er nødt til å ta sterke reduksjoner også innen 2020. Det er tvilsomt om det finnes politisk vilje til å ta de grepene som må til for å oppnå disse målsetningene. Håper ligger i at man klarer å komme til enighet om en avtale hvis rammer gir rom for å stimulere verdens borgere til å leve mer miljøvennlig.

På den andre siden kan det være fristende å ta frem slagordet fra Rio-konferansen i 1992 om å ”tenke globalt og handle lokalt”. Dette er en diametralt motsatt holdning til de som tror på internasjonale klimakvoter som løsning. Det bør ikke være tvil om at det er dette som må være det prinsipielle utgangspunktet ved forhandlingene. De globale klimagassutslippene i sum må ned, dette betyr for eksempel at Norge er nødt til å ta sine utslippsreduksjoner gjennom reelle utslippskutt i Norge samtidig som at andre land også er nødt til å gjøre det samme. Parallelt med dette må Norge bistå land som for eksempel Kina med teknologi for CO2-fangst til deres kullkraftverk samtidig som man bidrar med kunnskap og teknologi rundt klimavennlige løsninger der man har noe å bidra med. Det er ingen tid for å sitte på sine egne løsninger mens temperaturen på kloden øker.

Klimakampanjen 10:10 bør også få oppmerksomhet i København. Denne kampanjen tar opp i seg slagordet fra Rio og oppsummerer på mange måter det viktigste elementet i kampen for reduserte utslipp, det er viktig at norske borgere og andre bidrar til å redusere utslipp gjennom mer miljøvennlig livsstil. For norske borgere vil dette typisk kunne være å sykle mer eller kjøre kollektivt der man kan, sortere søppel, senke innetemperatur, velge miljøvennlig oppvarming og isolere hus slik at man bruker mindre energi på oppvarming. Summen av mange små reduksjoner vil i et større bilde bidra til betydelige utslippskutt. Det er viktig at man skaper en global bevisstgjøring rundt dette, spesielt i vestlige land.

Vi er nå ca. to måneder fra klimakonferansen og utsiktene til en avtale som er sterk nok og samtidig har en global tilslutning er ikke spesielt gode. Forhåpentligvis klarer politikerne som samles å se forbi neste valg og legge personlig prestisje tilside slik at vi får en avtale som gjør at vi klarer å nå 2-gradersmålet.

Reklamer

SV og oljeutvinning i Lofoten Vesterålen.

mai 27, 2009

I Dagbladet står det å lese at «det blir tøffe tak mot Jens med et stort bildet av Kristin Halvorsen. Jeg stiller meg spørsmålet, hvor mye troverdighet har SV på miljøsaker etter at de i regjering gav konsesjon til utbygging av Goliat? Dette også uten elektrifisering men med eget gasskraftverk uten CO2-rensing ute på anlegget. Det er i og for seg greit at SV går til valg på nei til oljeleting i Lofoten og Vesterålen, men dersom de ikke tør sette ned foten for Goliat, hvordan skal man da ha troverdighet i forhold til Lofoten Vesterålen.

Det morsomme paradokset er at dersom SV faktisk mener for alvor at vern av Lofoten Vesterålen er så viktigs å burde de anbefale sine velgere å stemme Venstre siden Venstre er garantisten mot oljeutvinning i disse sårbare områdene. En stemme til SV vil være en stemme til en fortsatt rød-grønn regjering som med Arbeiderpartiet i spissen ikke bryr seg en millimeter om miljøet. Se bare for eksempel på Goliat, Tjæresandprosjektet i Canada, Kårstø uten CO2 rensing med mer. Venstre var medlem av en regjering som ble historisk som den første til å gå av på en miljøsak. SV virker å være så fornøyd med regjeringsmakt at de gjerne svelger kameler mothårs til frokost, middag og kvelds. Venstre vil også ha regjeringsmakt for å endre verden, men likheten mellom de to partiene stopper omtrent akkurat der. For Venstre vil det være uaktuelt å sitte i en regjering som går inn for ut utbygging av Lofoten Vesterålen og dette vet Høyre veldig godt. KrF og Venstre er klare motstandere mens dette ikke er en sak som er viktig nok for Høyre til å ikke akseptere et veto fra Venstre og KrF i et regjeringssamarbeid. Derfor bør de som bryr seg om vern av Lofoten og Vesterålen heller gi sin stemme til Venstre enn til SV.

HyNor – åpning av hydrogenpumpe ved Statoil på Økern.

mai 13, 2009

Det var en gledens dag på mandag den 11.mai da Oslos første hydrogenpumpe ble åpnet på Statoil Økern. Dette markerer starten på en ny tid, en tid hvor man ikke lengre er avhengig av fossilt drivstoff. Joda, jeg vet man har biodrivstoff, flexifuel og elbiler, men her snakker man om et potensiale for langtrekkende nullutslippsbiler. Sett i ly av klimakrisen vi står overfor er det essensielt at politikerne tar ansvar og viser vei. Dersom politikerne klarer å legge til rette for, gjennom utbygging av infrastruktur (les hydrogenpumper, ladestasjoner o.l.) så vil bilprodusenter og bilkjøpere følge etter. Derfor var det gledelig å se at Venstres kamp i bystyret fører til resultater. 🙂

Veitrafikk er den størst økende klimagassverstingen i Oslo og det er essensielt at man er tidlig ute med å tenke alternativt her. Jeg og Venstre er ikke imot biltrafikk, langt derifra. Men jeg erkjenner at vi må tenke nytt.  I høst skal verdens miljøpolitiske elite samles i København for å bli enige om en oppfølger til Kyotoavtalen fra 1997 og det overordnede målet må  være å nå togradersmålet. Menneskeskapte klimaendringer er allerede kommet så langt at man ikke tror det er mulig å reversere dette, men at man istedenfor tar sikte på å nå togradersmålet.

Den eneste måten Norge og verden kan klare dette på er å frigjøre seg fra fossil energi, derfor er det så viktig det arbeidet som Venstre har gjort i rådhuset i Oslo de siste årene. Først ved å få gjennomslag for en radikal klimapolitikk i byen med 50% reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, med herunder delmål å fase ut all oljefyrt oppvarming i kommunal bygningsmasse innen 2012 og total utfasing av av oljefyrt oppvarming i all eiendomsmasse innen 2020. Det er Venstres gjennomslag i budsjettene for 2008 og 2009 som sørget for 5 + 10 millioner til HyNor fra Oslo kommune. Man skal selvfølgelig ikke glemme andre type miljøvennlig drivstoff heller, i og med at hydrogenbiler fremdeles er veldig dyre og delvis på prosjektstadiet, men det er essensielt at man får kjappgang i utbyggingsprosessen slik at det finnes en infrastruktur med hydrogenpumper tilgjengelig når bilene kommer. Hvorfor skal noen kjøpe hydrogenbiler dersom det ikke finnes drivstoff tilgjengelig? Eller hvorfor skal bilprodusentene investere i forskning og utvikling dersom det ikke finnes markeder? Samtidig er det nødvendig at man også bruker støtteordninger slik at nullutslippsbiler blir det økonomisk mest fordelaktige alternativet når folk skal kjøpe nye biler.

Venstre har skjønt dette. Landsmøtet i Venstre vedtok i april å forby nysalg av rene bensinbiler etter 2015, kombinert med ordentlige støtteordninger for miljøvennlige alternativer som skal gjøre det ikke bare mer miljøvennlig men også billigere å kjøpe lavutslippsbiler eller nullutslippsbiler etter 2015.  Sterke incentiver for å velge nullutslippsbiler, en stor satsing på infrastruktur for slike biler skal gjøre dette til borgernes foretrukne valg.

Anbefaler forøvrig å lese mer om Venstres miljøpolitikk her.